mandag 18. mars 2013

Miss Poirot the Disco Queen


Det har vært en ekstra blinkende helg. Lørdag skulle paljettprosjektet lufte seg i fasjonable omgivelser. Inspirasjonen var, som jeg har nevnt tidligere, masken fra Riga.



 

Lang kjole i paljettstoff, mathende fôr og to typer grå ull, og en cape for å holde varmen innimellom (jeg er en frysepinn!). Den har ull mellom lagene, og jeg gadd til og med å vattere den på et vis med et improspiralmønster (som egentlig ikke syns, men som jeg vet at er der) for at den skulle ligge ekstra pent. Tålmodighet'R'Us!




Ikke så lett å ta bilder inne på syrommet, men du skjønner kanskje tegninga likevel? Dyyyp utringning i ryggen, men akkurat sånn at det ikke blir rørlegger. Men man må se etter. Kanskje to ganger til og med.


Ganske stort slep denne gang, selv om det ser mindre ut på bilder. Fikset meg en hendig bæreløkke slik at det gikk riktig fint å gå rundt med det. En fordel, siden folk har en tendens til ikke å se ned, og dermed tråkke og snuble i andres kjoler. Kantingen er de samme to typene ull som er brukt i kraven, i en slags crunchy og smårustikk layout.


Forberedelsene til kvelden tar sin tid foran sminkebordet får'n si!


Statement-fuglen er tilbake i trendbildet - iallfall i mitt. Nok engang eksemplifiseres interiørkupp som ender opp i outfits. Den fine hvite uglen er fra Kremmerhuset, mens de to discofuglene som vil inn er fra blomsterbutikken på Bryn Senter. Der er også discokulene fra.




Sjekk ugleblikket! Mon tro hva som foregår i det lille uglehodet, og om han likte å være med i selskap?




Barten satt som den skulle. Iallfall frem til kaffen skulle serveres, og jeg i min lykke konverterte min pistasjmakron til en mustasjmakron! Note to self: ta med back-up-lim neste gang.




Haha, mon tro om ikke "Miss Poirot the Disco Queen" slet litt i taxien? Sånn er det når hårprydhøyden tar litt av.


Fine borddekorasjoner, som egentlig var ganske enkle (og ganske høye).




Store blader og små blader, og litt grener med små skudd. Roser står til lysekronene. Og i noen av dem (ikke vår, tydeligvis) var det nettopp... statement-fugler! Jepp! Påfugler til og med. Men innen vi la merke til dem, var dekorasjonene ryddet vekk.


Kryss i taket: en maske som er så "behagelig" at jeg ikke måtte ta den av i løpet av kvelden! Yeah! Mysteriet ble bevart til siste øyeblikk.




Stort sett glemte jeg bort kameraet, så bildene av antrekket i helfigur får komme når en av dem som tok bilder av meg har sendt dem til meg. Men oppsikt vekket det iallfall, for å si det forsiktig. Grrrrreat success *Borat-stemme*!




Med en stor kopp te ved siden av fikk jeg til slutt flettet uglen og meg selv fra hverandre. Konstruksjonen (som også inneholdt uante mengder ståltråd i tillegg til fugl og discokuler) føltes litt tung etterhvert, og dro fint i håret, så en liten selvutført hodebunnsmassasje og et langt varmt bad var påkrevd (og veldig deilig).


U-huuuu! U-huuuu! Mon Dieu, Monsieur Hastings! Do not do the shilly-shally with me!

2 kommentarer: