Det slo meg her om dagen at for akkurat et år siden holdt jeg på for fullt på badet, til alle døgnets tider. Og uten hansker. Det er noe med lyset ute som er likt, og den halvsmeltede snøen på takterrassen. Der sto jeg hvert 50. minutt for mine tvungne minipauser, og så utover mitt nye nabolag mens jeg frøs og pustet dypt for å få nok frisk luft til å stupe inn i flisens støvete verden i enda 50 minutter. Those were the days!
Og jommen vil ikke tilfeldighetene at turen nå er kommet til toalettet. Et år etter. Og like døgnvilt. Nattsparkling og nattmaling gjør nok at naboene lurer litt på hva som skjer, men heldigvis er lydbildet i bygningen ganske forvirrende, så ingen vet at det er meg. Jeg borer ikke eller noe, det gjør jeg innenfor de tillatte tidene på dagen. Litt dannelse har jeg nemlig. Tror kanskje det som bråker aller mest er når jeg tapper oppi 350 liter vann i badekaret etter endt økt, og tapper det ut igjen.
Allerede før vi flyttet inn, ble toalettets skjebne bestemt. Med utgangspunkt i Snåsakokkens oppskattede dolokk (som han tok med seg fra sin gamle leilighet), ønsket han seg et maritimt tema. Nærmere bestemt "maritim kitch". Vi la pengene i badet, og ville gå for en midlertidig men morsom og billig oppussing av det separate toalettet. I et år har jeg vært på utkikk etter elementer jeg ville ha med, og gradvis ble haugen av sjø-, fisk- og seiltematiserte gjenstander høyere, som en slags sjøens søppeldynge. Dere som har fulgt bloggen lenge husker kanskje mitt første (og kanskje beste) funn?
Det er allitd moro med før- og etter-bilder syns jeg, det er først da man ser hvor bra resultatet faktisk blir. Så denne gang serverer jeg før-bildene som en slags teaser. Så avdukes etter-bildene i løpet av helgen! Yeah!
Kan du tro at vi har levd med dette crappy toalettet i et helt år? Nei? Ikke jeg heller. Men vi har overlevd, så vidt det var. Merk dolokket, som har vært på plass hele tiden. Min inspirasjon, og Snåsakokkens hjertebarn...
Det lukter sjøsprøyt i heimen. Snart er det ferdig! Og Snåsakokken er nok engang redd for valfart til leiligheten. En og annen toalettpilgrim får nok slippe inn, så lenge han fremdeles har førsteprioritet om morgenen etter den første kaffen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar