Hear me roar

Å jadda! Grrrrrr! Endelig er drømmeryggsekken i hus, og jeg har testet den i friluft denne uka. Alle barns drøm, og noen voksnes. Treningsmotivasjonen får en ekstra boost med riktig sekk/bag, spør du meg!

Den gamle treningsbagen var motiverende og paljett-ish, den altså. Shiny og happy. Men et lite luksusproblem siden jeg trener mye, er at den har begynt å skrape opp ytterklærne mine. Og det skal også sies at jeg, selv om jeg bestemte meg for å være flink til å bytte skulder flere ganger om dagen, stort sett ender opp med høyre skulder som default bæreskulder, og rett og slett ikke er en venstreskuldret bag-bærer. Som vil si at ryggen begynner å si fra; "Dust, du vet at jeg må kompansere på en teit måte når du går sånn, men gjør det uansett! Skyld deg selv hvis jeg får varige skader!".

Så. Tigerrygggsekken har kommet for å bli, og har allerede blitt snikfotografert flere ganger av folk på bussen som ikke tror jeg legger merke til det, og som ikke gidder å spørre pent først. Jaja, dem om det. Jeg og min stripete venn kan ikke ta ansvar for andres folkeskikk, men vandrer uanfektede på vei til og fra dagens Elixia-filial. Kanskje jeg nå bør bytte navn til Tommy? Det kjennes allerede som om vi er et riktig godt team, og ryggen sier "jippi-kay-yeah!"

Vidunderet er selvsagt kjøpt på min alle tiders favoritt-sko-/veske-/øredobb-/stæsjbutikk: Irregular Choice. De har nettbutikk for den ivrige, eller du kan besøke dem for eksempel i London eller Paris (som er litt nærmere enn Hong Kong-filialen).