I det grå drittværet er det, iallfall her i huset, opplest og vedtatt av en av de eneste fornuftige tingene å gjøre er å "snugge" seg til i daybeden med en kopp med noe varmt. Og kanskje noe bananrelatert. Med 17 soltimer totalt siden nyttår (!?!) er varm-kopp-faktoren enda høyere enn vanlig, og jeg priser meg lykkelig for at jeg kjøpte meg ny kopp i NY. Hvem vet hvordan det hadde gått uten den?
Den koppen er som skapt for meg, så at jeg skulle finne et vannglass (i den samme butikken) som også var som skapt for meg, var nesten for godt til å være sant. Og noen ganger, når ting ser ut til å være for gode til å være sant - ja, da er det sant! Bananglass med lokk og sugerør - kattesikkert og en genuin stemningsløfter for en med banan på hjernen og i hjertet!
Den siste biten med karamellskive fra NY fikk selskap av banantwisten Snåsakokken så omtenksomt stjal med seg fra fest. Hvilken merkelig forsamling, der ikke en eneste person kan ha hatt bananbiten som sin favoritt? Tror jeg enten ville trivdes veldig godt eller veldig dårlig på en sånn fest.
Imorgen er det varslet sol, dere! Snåsakokken har lagt av Bjølsenbrød til endene langs elva, slik at de får et mer variert kosthold. Tror det blir mye bolle og hvitt mel på dem, så de setter helt sikkert pris på litt spelt og frø. Og vi setter helt sikkert pris på litt lys i våre bleke ansikter. Sol i hjertet, sol i sinnet. Og mer banan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar