Nye tradisjoner

Siden jeg lå litt på latsiden med bloggen her noen uker, får dere finne dere i litt julestemning selv om det er utenfor sesong. Kan jo være koselig, i og for seg? Ville bare dele vår nye tradisjon med dere. For andre gang holdt vi nemlig førjulsbrunch for familien tidlig i desember - sånn siden vi nedprioriterer dem hardt og reiser bort i selve jula. Og når man har gjentatt noe to ganger; ja, da slipper man ikke unna tradisjons-definisjonen, og må invitere til brunch hver desember fra nå og til man dør/flytter på aldershjem.

Det skjedde altså i de dager, at det føltes riktig å dra en halv furuskog inn i stua, børste støv av dekketøyet og pusse sølvet. Heldigvis hadde vi vært på TGR og fått tak i snasne minikulekuler bare noen dager før, de gjorde seg på sypressene syntes vi (og kattene).

På TGR hadde de også supre babushka-cocktailpinner som løfter enhver sandwichfri sandwich eller krabbekanapé! Yeah! Det syns ikke så godt på bildene, men disse små papirdamene har ambivalente uttrykk så det holder, og kan sikkert fungere som ice breaker for deg som virkelig sliter med small talken. Heldigvis har både Snåsakokken og jeg skravlesyke familier som underholder seg selv uten å ty til billige løsninger.

I sjømatavdelingen trakk nok laksetartaren det lengste strået, den fløy unna. Woosh woosh! Hvitløk- og persillerekene kom på en respektabel andreplass, tett fulgt av røkelaksrullene. Noe for enhver smak er viktig når man kjører buffetløsning. Vi tok lærdom fra ifjor, og laget mye mindre (men likevel mye) mat. Litt rester ble det, akkurat nok til en doggie-boks eller to til studentene i familien. Å kaste mat liker vi svært dårlig, men å være dårlig vertskap liker vi kanskje enda dårligere - så balansen denne gang må kunne sies å ha vært ganske nær perfeksjon.

Bakeavdelingen liker heller ikke å kaste mat, så da det var italiensk marengs til overs etter å ha pyntet kokos- og ananasmuffinsene, sprøytet jeg dem ut og laget pikekyss for første gang. De ble supergode, og frister helt klart til gjentakelse. Kanskje med en smakstilsetning?

Makronene jeg bakte her, multe-/peanøttsmørmuffins toppet med multekrem, og en bringebærmoussekake kunne vi også by på. Noe for enhver smak tør jeg påstå.

Fikk litt knapp tid til å pynte kaka, så den ble ikke slik jeg planla. Men smaken var super og frisk. Hurra! Bunnen var en sjokoladevariant av sukkerbrød, men selv om jeg hadde dynket den med multepuré ble den ikke fullt så saftig som jeg ville foretrukket. Neste gang prøver jeg med brownie som bunn, det blir sikkert helt konge. Må ha nok gjester så jeg ikke ender med å ha restene i kjøleskapet, da vet vi alle hvordan det går tror jeg.

Denne nye tradisjonen gleder jeg meg til å holde på. For det er jo ikke sånn at vi ditcher familien vår fordi vi ikke liker å være i hyggelig selskap med dem i jula. Fremfor å si at vi nedprioriterer dem, er det nok riktigere å si at vi opp-prioriterer utenlandsferie. Det å komme seg vekk midt på vinteren er noe vi begge ser på som helt nødvendig - og jula er rett og slett det beleiligste tidspunktet. En Ole Brum-løsning der vi både får familiefeiring, god mat og lang ferietur - det lever vi godt med, og smiler hele veien til påske.