fredag 25. oktober 2013

Rädda isbiten, död eller levande!





Jadda. Vi har hatt diskusjoner tidligere, blant annet om hvorvidt det er mulig å "ut-pensjoniste" seg i interiøret. Og hva vil det egentlig si å ha et møblert hjem? For ikke å snakke om et overmøblert et? Jeg tror jeg har funnet det ypperste symbolet på "møblerthet", nemlig denne universal-klype-grabben.




Vi har faktisk hatt den siden før vi ble samboere. Eller, det vil si: Snåsakokken hadde den. Så ga han den i presang til meg i kurtiseperioden, fordi han følte den ville få et godt hjem hos meg, møblert som det var. Og det fikk den. Jeg fikk det for meg at hovedfunksjonen nok var "oliven-i-martinien-plukke-dings", eventuelt bringebærserverings-device. Men nå som den dukket opp igjen etter en sølvpusserunde, viser deg seg at den kanskje eeeegentlig er til å plukke isbiter til drinken med, og dermed er "the missing link" i baren - som nå altså kan sies å være komplett. Eventuelt over-komplett.




På bildene har jeg fått en cherrytomat til å spille isbit. I bakgrunnen skimtes en bit ny-utpakket farsarv, nemlig en super løper! Akkurat i den pensjoniststilen som vi, inhabilt nok, mener at sklir rett inn blant alt det nye og gamle vi har her hjemme.  





Min hovedassosiasjon til klype-delen er sånne søppelklyper som vi i min generasjon så på "Joppe" på barne-TV. Andre som husker ham? Han skulle iallfall reddes, for han hadde havnet i søpla på et vis. Et kosedyr, altså, som tilhørte en liten gutt. Jeg husker altså nesten ingenting av handlingsforløpet ellers, men har et klart bilde av søppel-grabben... Som så omtrent ut som en forvokst versjon av vårt nyttige universalredskap.




For å illustrere allsidigheten, ba jeg denne smellbongbongen spille bringebær. Se så godt grabben grabber rundt den. Jeg tror dette redskapet kan brukes til omtrent alt.




Ikke minst viste den seg å være et ypperlig sjekketriks. Vi snakker altså universal så det holder. Det er forresten mulig at det kun er et begrenset antall personer som lar seg sjarmere av slike, men det mangler jeg dessverre statistikk på. Hvor er den viktige statistikken når man trenger'n?


2 kommentarer:

  1. En slik "dings" har jeg også, arvet etter min oldefar. Det er en sukkerbitklype, eller, det var det , han brukte den til iallefall :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Woho, nok et bruksområde! :D Hadde faktisk slått fra meg akkurat sukkerbitklype, siden jeg allerede har en sukkerbitklype fra samme generasjon, og den er mye mindre... Ser mer ut som en pinsett med gripe-ender, og hører til en tesil. Men det kan jo være at det fantes ulike typer. Uansett kommer jeg nok til å bruke den på alle mat-enheter som har riktig størrelse. Er nemlig sterk motstander av "gjemme til fin anledning"-tankegangen - her er alt i bruk hver dag :)

      Slett