Det er en grunn til at det heter rabarbra, vøtt! Det er altså så bra! Grønnsaksskuffen i kjøleskapet stuffes ofte full av stilker nå på høsten, men jommen om jeg ikke støtte på noe som kun kan kalles et luksusproblem her om dagen. Rabarbraen skulle brukes i deilig bakst, men hva skjer på kjøkkenet? Jo, frysen er faktisk helt full! Av annen deilig bakst. Også fisk og bær, da, og et par brukte ullvotter som "av-mølles". Jeg har altså bakt så mye i det siste at jeg faktisk må ta en tvungen bakepause til Snåsakokken og jeg får dratt innpå noen godsaker. Akk, hvilket press! Hvilket hardt, hardt liv...
Hva ska'n gjørra, da, med all rabarbraen? Når den begynner å bli litt slapp, er den snart gammel og kasteklar. Det er ingen bra rabarbrafremtid. Syltetøy it is! Bestemte meg for å lage det så lite søtt som mulig, nesten heeelt på smertegrensa. Tok en råsjans, egenlig, og hadde ikke de store forventningene. Og så; så var det helt perfekt! Jeg må faktisk innrømme at jeg følte meg som det store syltetøygeniet da jeg smakte på det... Superbalanse mellom alle smakene, og ingenting jeg ville forandre. Hah!
Jeg gjorde som følger: 1/2 dl vann, 1 kanelstang, 2 stjerneanis, en dæsj vaniljeekstrakt (ikke essens, men ekstrakt) og 120 g sukker kokt opp i kjele. 400 g rabarbra i biter oppi der. Koke på middels varme en stund, sånn et kvarter-ish, så skru ned til ganske lav varme. Røre innimellom, litt mer på slutten, for da kan det lett brenne seg. Det tok vel en time sånn omtrent, så hadde syltetøyet en konsistens og farge jeg likte. Det bestemmer du seff selv. Dette blir nok til et litt stort glass bare, så hvis du vil lage en stoooor porsjon, er det bare å gange opp oppskriften. Det skal iallfall jeg en av dagene, for svisj så spiste jeg opp hele greia!
Både på grøt og på brød og rundstykker, smakte det smashing. Men hem hem: hvordan smaker rabarbrasyltetøyet på laks?
Svar: skikkelig innmari superbra! Balansen mellom syre og sødme var som en drøm! Helt sant! Jeg tok'n i ovnen i smurt form (hvis du har noe urteaktig, kan jo laksen få seg en tynn feltseng også), salt og pepper på begge sider og rabarbrasyltetøy kun på toppen. En litt stor teskje holder til en porsjonsfilet. Mmmmm!
Nå på høsten er det kun ett tilbehør som gjelder: rotgrønnsakekstravaganza! Til denne fisken er det godt med ingefær og garam masala oppi grønnsakene, og mitt siste lille høsttriks: deilige norske viktoriaplommer delt i to (og uten stein, seff!) og gjemt litt innimellom grønnsakene i formen. De blir som små lune overraskelser i munnen, litt syrlig og skikkelig høstete.
Ikke rart at et stakkars lite syltetøyglass får bein å gå på her i huset... Selv om jeg ikke har bildebevis, kan jeg med hånden på hjertet også love at det var stor suksess til ost.
Psssst: andre litt faste syltetøy, chutneyer og marmelader, som fikenmarmelade eller mangochutney, kan også brukes på laks på denne måten. Men "løsere" varianter, som ripsgelé, smelter bare og blir skikkelig stusselige greier (tro meg, jeg har prøvd), så det er bare å droppe først som sist.
Hmmm, kanskje lage en matlagingsvariant med ingefær oppi sammen med rabarbraen?
*tilbake i tenkeboksen/grønnsaksskuffen*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar