Helt sylta

Nei, jeg er ikke forkjøla. Jeg har bare fått meg nye syltetøy! Yeah! Så mye syltetøy og marmelade det går her i huset, både på brødskiva og i maten, kan vi ikke bare bruke hjemmelaget. Vi har andre ting å ta oss til også enn å stå på kjøkkenet og skumme av - selv om det egentlig er skikkelig koselig. Så du kan tro ansiktet mitt lyste opp da jeg så disse på flyplassen i Aalborg for et par uker siden! Oooooooh!

Hvem får ikke lyst til å prøve sjokolademarmelade med moreller, liksom? Det må jo være den definitive oppgradering av alle sjokoladepålegg... Eller blåbærmarmelade med lakris? For ikke å snakke om siciliansk sitronmarmelade... De vet seff hva de holder på med, disse danskene, for det er klart at "siciliansk" tilfører sitronene det lille ekstra som egentlig kanskje ikke er noe ekstra. For alt vi vet er sitronene i de vanlige sitronmarmeladene også fra Sicilia. Men, men. Fancy skal det være. Det er nå uansett smaken som er den endelige testen - en fin etikett rekker kun et lite stykke.

Jeg var klar som et egg for smakestund, og hadde fått noen kjeks av en jeg kjenner (de ser ut som vafler, men er sprø kjeks som er laget i vaffeljern). Alt i boks, altså, for en ettermiddagssnack. Men så kaster jeg et blikk bort på bordet, der Snåsakokken litt uvørent har satt kjeksen midlertidig...

Plutselig hadde jeg ikke så innmari lyst på likevel, gitt. Men det var tydelig at Makrell likte dem, så siden de uansett var "ute av leken" for oss, fikk hun kose seg litt med dem til hun gikk lei.

Nam nam, det var kjeksen sin, det. Marmeladene ble testet på back-up-smake-enheter, nemlig matmuffins. Mmmm! Alle levde opp til sine fancy navn, og var riktig superdupre. Men, til min store fornøyelse: ikke så superdupre som mitt eget rabarbrasyltetøy. Hah! Ta den, danske syltere!

(De siste muffinsene var forresten en høstlig braksuksess. Samme basisoppskrift som sist, men med raspet gulrot og eple, hakkede valnøtter, hakkede svisker og cottage cheese. Og bare 50 g sukker, men til gjengjeld både salt og pepper. Anbefales!)