Fremgang både her og der

Det kan konstateres at det stadig går fremover i leiligheten, og at vi til tross for håndverkeruenigheter og rive-oss-i-håret-over-crappy-kommunikasjon-takter er fornøyde med kvaliteten på arbeidet som blir gjort. Og det er jo mye bedre enn alternativet - har hørt såpass mange skrekkhistorier at jeg ikke har følt meg helt trygg før det hele nærmer seg ferdig. Vel, heeeelt trygg blir man vel aldri? ;)

Den turkise men støvete trappen ser nå omtrent slik ut:

Kjenner at jeg gleder meg til å se den fra andre vinkler også, når det er "lov" å gå der. Og til å henge opp bildet turkisfargen ble plukket ut fra og se om det blir så kult som jeg hadde planlagt, eller kanskje enda litt kulere.

På badet er kloakkdunsten borte, og stemningen noe mindre kaotisk - selv om jeg fremdeles håper at noen vet hva de holder på med...

Tit-tei! Man kan kikke rett inn på kjøkkenet flere steder enda. Litt skeptisk til så tynne vegger, men det er nå engang slik de er:

 

Sjekk det flotte dusjhjørnet vårt'a! Send såpen, er du snill... 

Innimellom må jeg innrømme at det går en pizza eller to... Litt pinlig, det der, så jeg spiser den i skapet. Ingenting er som å nyte et pizzastykke i sitt nesten-ferdige walk-in closet, yeah!

Oi! Nå holdt jeg på å drukne i oppussing og nesten glemme å berømme min søster for sin cheesy innsats her om dagen!

Sisterooni har aldri vært glad i ost, men bestemte seg i år for at hun nå er voksen, og skal like det likevel. Enenste logiske første steg var å invitere en skokk jenter på ostekveld, og smake på alt, uansett muggfaktor. Respect!

 Neste steg var, åpenbart nok, å servere egenhendig preppa ostekake til dessert. Med improvisert kunst på, litt maritim i stilen nesten - jeg så en krysning mellom måke og kvist:

Rent matematisk, sett i forhold til antall oster som ble likt, mislikt og plassert midt på treet, er Sisterooni nå minst 45% voksen. Egentlig kan vi presse den opp mot 53 % siden hun forsynte seg igjen av ostekaka. *Borat-stemme* Grrrreat success!