søndag 15. september 2013

Muffins i mosen





Woho! Det er ikke muffins alt som lukter digg, men noen ganger har man flaks, og kan ta et snasky brett ut av ovnen... I det siste, etter at jeg kjøpte meg muffinsbrett for trumfpoengene mine av alle ting, har jeg testet ut "sunne muffins". "Hæ?" tenker du vel nå, "muffins er jo ikke sunt?". Så lenge du har kontroll på hva som er i røra, blir de akkurat så sunne eller usunne som du selv vil. Hah!


Nå om høsten er rabarbra en av mine desiderte favorittfrukter/-grønnsaker/-buskevekster (det er en helt annen diskusjon: hva er rabarbra egentlig? Det føles som frukt/bær, men ligner vel aller mest på stangselleri? De evige eksistensielle spørsmål lar oss aldri være helt i fred). En omtrentlig oppskrift jeg har testet meg frem til, og som ifølge prøvekaniinene (Snåsakokken og bandet hans) er turné-godkjente i tillegg til være generelt godkjente, ser slik ut:

5-6 dl blandede melsorter (jeg liker å bruke litt hvete, og resten fiberbyggmel, havregryn, sammalt spelt (fin og grov) og rug.
2,5 ts bakepulver
2 ss kardemomme
1-2 dl sukker
2 egg og 1 eggeplomme
50 g smeltet smør
1 dl vaniljekesam 
4 dl rabarbra i bittesmå biter
1-2 ss maisennamel
(vaniljekrem)




Bland alt det tørre først, så rører du i alt det våte til du får en passe røre. Bruk en teskje til å porsjonere den ut i 12 store muffinsformer (praktisk nok, akkurat samme størrelse/antall som i et muffinsbrett...). Hvis du ikke bruker engangs, smører du formene først. De blir omtrent 2/3 til 3/4 fulle.


Putt rabarbrabitene (du har seff vært flink pike/gutt, og dratt av alle strimlene med "skall" før du kuttet rabarbraen i biter) og maisennamelet i en brødpose/frysepose og rist litt, sånn at alle bitene har vært i kontakt med maisennaen. Så fordeler du bitene på toppen av røra, sånn omtrent like mye rabarbra i hver form. Bruk fingrene og dytt alle bitene godt nedi røra. Feel it, kos rabarbraen! Hvis du ikke er klissete, har du ikke gjort det skikkelig...  Hvis du har lyst (det er lov å la være), "bretter" du en teskje vaniljekrem (til disse har jeg vært en latsabb og brukt Freias ferdigkrem, rett fra butikken) ned i et lite krater på toppen av hver muffin før steking. Disse stekes midt i ovnen på 200 grader, et sted mellom 15 og 20 min avhengig av ovnens personlighet (test med en bakepinne).




De kan fryses, de kan tas med på tur i skogen eller på tur andre steder, de er fine som "på-tampen-av-dagen-på-jobb-snack", de kan serveres varme eller kalde, til gjester eller bare til deg selv, de er søte og syrlige på samme tid, grove og mettende men med opplevelsen av noe ekstra... En sunnere godbit, altså.




En variant jeg ikke rakk å fotografere før de forsvant, var med 2 moste bananer og skall av to sitroner og litt saft og "kjøtt" fra den ene sitronen (ikke i tillegg til rabarbra, altså, men istedenfor). Den tok jeg ikke vaniljekrem på. Utrolig saftige og akkurat passe syrlighet, og ypperlige både med eller uten pålegg som Jarlsbergost eller syltetøy...




Fikk du forresten øye på det litt sinte skjelettansiktet i trerota? Jeg ser noe trollaktig også, hvis jeg kikker litt annerledes. Det er jo som med skyer; folk ser litt forskjellige ting. Sånn er det med naturens underholdning, og jeg liker'n.






Jeg og mine muffins fikk oss noen fine dager i mosen nå på sensommer-høsten. Hvis jeg ikke hadde glemt det meste av det jeg lærte om sopp i speider'n, hadde det vært moro å ta med kurv. Men blåbær, det kjenner jeg igjen med bind for øynene! Yummy!






Sollys på mose, sollys på små flekker inni skogen, og deilig deilig perfekt skogbunn - nå flasker det seg for oss skog-alver, høsten er virkelig vår høytid... En av muffin-variantene er forøvrig ekstra høstete, og "salt" (ikke aktivt salt, men ikke søt). En såkalt "matmuffin" hvis vi på død og liv skal kalle den noe.




Den består av nesten det samme som de søtere variantene, men med kun et par spiseskjeer sukker, og med kesam og litt cottage cheese istedenfor vaniljekesam (du kan sikkert bruke rømme, det er nok superdigg. Men jeg var litt opptatt av at de skulle føles sunne). Og med 5-6 dl (kunne nok brukt 4 hvis de skulle blitt mer fluffy, men hvis du ikke syns det gjør noe at de er bittelitt kompakte, får du med deg enda mer godsaker!) raspet gulrot og rødbet. Jeg har også hatt oppi litt presset ingefær og en skvisj sitron. I det tørre blandet jeg salt, pepper og garam masala, og noen solsikkefrø for å være på den sikre siden.


Kanskje ingen bombe at disse er perfekte med en barsk blåmuggost og fikenmarmelade? De er også supre uten pålegg, og perfekte til høstsuppa!

Nye oppskrifter dukker opp før du vet ordet av det! Men først må et lite luksusproblem løses: full fryser... Dags for flere turer i skogen, altså! God tur til deg også! Jeg merker meg at jeg på ingen måte er den eneste som bruker marka i disse deilige dager, så kanskje vi sees der mellom trærne?



 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar