fredag 14. juni 2013

Festefars siste fest



Det er ikke alltid dagene og ukene blir som "planlagt". Noen ganger kommer livet hoppende omtrent som et fyrverkeri, og gjør ting som på én måte er forutsigbare, men som man ikke vet på forhånd akkurat hvordan vil se ut.


Gamle folk skal dø på et tidspunkt. Det er forventet, og det motsatte ville vært en sensasjon og litt urovekkende. Likevel er det ikke så lett å forberede seg. Min bestefar (som jeg, inhabil som jeg er, vil driste meg til å kalle verdens beste) døde 1.juni. Etter 90 år og et skikkelig spennende liv. Han var syk på slutten, og var på mange måter "ferdig". Men det er rart likevel, og trist. Familien satt hos ham på sykehuset natt og dag de siste døgnene - han døde ikke alene. Det er jeg glad for. Nå skal vi ta vare på bestemor (også verdens beste, sånn ifølge meg selv), og kose oss med alle de gode minnene. Den fortreffelige mannen (også kalt Festefar i den innerste krets) skrev til og med bok om livet sitt. Vi unge har dermed et lite sugerør ned i detaljene fra spennende og sterke historier fra krigen, og fra en oppvekst i en helt annen tid...


Idag er det dags for Festefars siste fest. Vi skal feire hans lange og rike kick-ass liv, og at vi fikk beholde ham så lenge. Vi er mange som vil savne ham nå.


2 kommentarer:

  1. Så trist, men så fint du skriver........ D

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :) Det ble en fin og trist dag. De to kan kombineres heldigvis :) Ha en superhelg!

      Slett