Mmmmmakroner!

Jepp! Woho for makronbaking! Forrige gang jeg bakte makroner glemte jeg helt å ta bilder. Jeg blir så revet med. Dessuten blir bildene alltid litt dårlige fordi jeg baker på natten. Men men, dere får finne dere i det. Denne gangen var jeg i det minste disiplinert nok til å huske å ta bilder mye av tiden. Men plutselig, plutselig, er jeg i makronbobla, og da glemmer jeg alt og blir kun opptatt av tider og luftbobler og sjonglering av mitt ene stekebrett. Jeg holder dessuten fremdeles på å bli kjent med ovnen her i leiligheten, og det må sies at vi ikke er venner enda. Makroner er en fin test i så måte - så da var det bare å kjøre på!

Jeg starter alltid med å måle opp ingrediensene så de står klare. Det er egentlig (visstnok) viktig å være spesielt nøye, og å holde seg til oppskriften. Denne natten fikk jeg litt kick på å prøve noe nytt, så i to rører klarte jeg å holde meg i skinnet, mens jeg i den tredje improviserte litt.

Utgangspunktet var følgende oppskrift:

125g malte mandler/mandelmel

225g melis (jeg sikter alltid min)

konditorfarge/kakaopulver/whatever-farge-smak du kommer på

1/2 ts ferskpresset sitronsaft

en mini-dæsj salt 

25g sukker

3 eggehviter

 Det tørre blandes i en bolle. I denne første røra brukte jeg rødfargen "Poinsettia" fra Squire's Kitchen.

Eggehvitene blandes med sitron og salt og vispes godt (noen som ser en kuriositet på dette eggehvitebildet?). Så tilsetter jeg sukkeret gradvis og visper som en gal til jeg kan snu bollen på hodet. Da er den klar for at mandel-/melisblandingen vendes inn (uten å skvisje ut all den fine luften).

Massen puttes i sprøytepose. Jeg plasserer oftest posen i en mugge eller stort glass slik at det blir lettere å helle over røren.

Igjen har jeg alt klart. Det vil si stekebrett med bakepapir på, knappenål og sprøytepose. Jeg har en langpanne også, som jeg bruker som stekebrett nr to i denne fasen, men som under steking skal stå nederst i ovnen. Litt sjonglering blir det altså etterhvert, men det løser seg alltid.

Første makrontriks er altså knappenålstrikset. Jeg sprøyter røre ut i små rundinger, som er makronhalvpartene (det blir 48 halvparter til sammen, dvs 24 ferdige makroner). Når brettet er fullt, knipser jeg på undersiden, og setter det ned igjen. Da dukker det opp små luftbobler, som jeg sprekker med knappenålen. Jeg setter ovnen på 150-160 grader. Så skal makronene hvile i minst 30 minutter, men gjerne lengre. Da får de en fin hinne. Og jeg får tid til å lage fyll, og påbegynne neste batch.

Hele kjøkkenet dufter friskt fordi jeg har sitrondilla! Lemon curd/sitronfyll til den ene runden makroner lages parallelt med rosa bringebærganache til den andre.

4 egg og 1 eggeplomme

skall fra 3 sitroner

150 gram sitronsaft

220 gram sukker

125 gram smør

Igjen gjør jeg først klar alle ingrediensene. Alt bortsett fra smør har jeg oppi en kjele, og varmer opp under konstant omrøring (konstant, sier jeg deg! Konstant! Dette er ikke tiden for å pudre nesen...). Når det har tyknet, lar jeg det kjøles ned omtrent til kroppstemperatur, før jeg rører inn smøret. Så kjøler jeg den ned litt til og setter i kjøleskapet. Lemon curd er forøvrig ypperlig som pålegg, eller som smaks-spiff for eksempel til havregrøten (legg en spiseskje i midten, som et smørøye). Denne porsjonen er stor nok til at du får et lite glass til fritt bruk i tillegg til makronfyllet. Oh joy!

Bringebærfyllet ble til ved at jeg smeltet 200g hvit sjokolade i en splæsj fløte som jeg hadde varmet nesten til kokepunktet. Jeg rørte forsiktig til alt var smeltet, så smakte jeg til med "nyrørt" bringebærsyltetøy (stoler ikke alltid på butikkens terminologi, der). Ideelt sett ville jeg hatt friske bær, evt frosne, men man tar det man har. Når bringebærsmaken var som jeg ønsket, helte jeg oppi en mini-dæsj med kald fløte, og tilsatte et par spiseskjeer smør. Så rørte jeg den jevn, og satte til kjøling. En liten stund i kjøleskapet før den skal brukes er å foretrekke syns jeg, da blir den lettere å jobbe med. Omtrent som Nugatti i konsistensen.

Så kan jeg jo avsløre mitt lille krumspring i denne omgangen, som var at jeg rett og slett fikk pistasjkick. Jeg hadde lyst til at makronene som skulle fylles med lemon curd skulle være grønne, og da tenkte jeg at de helt klart burde smake av pistasj. Så jeg laget meg pistasjmel med min elskede stavmikser...

...og byttet ut over halvparten av mandlene med pistasj! Crazy tilstander, altså. Konditorfarge oppi også, "Mint" fra Squire's Kitchen.

Denne røren oppførte seg litt annerledes enn de andre rørene (som egentlig ble akkurat litt for stive etter min smak). Den fløt litt mer ut, og først tenkte jeg at det ble en stor flopp. Men så viste det seg at de lignet mer på de makronene jeg lagde sist jeg bakte, og at overflaten ble fin og glatt. Min idealkonsistens ligger et sted akkurat midt mellom dem som jeg fikk til denne gangen. Vet ikke helt hva som gjør at det varierer sånn med samme oppskrift, kan være temperaturen på eggene ellerno. Eller at jeg vispet for hånd forrige gang og med elektrisk håndvisp denne gangen.

Mens makronrunde nummer to hviler, begynner jeg på fyll og røre til runde nummer tre, nemlig den deilige sjokoladerunden! Mmmm! Her fikk jeg lyst til å friske opp ganachen med litt pasjonsfrukt, den silte jeg oppi allerede på fløteoppvarmingsstadiet. Så smeltet jeg mørk kokesjokolade inn i fløten (samme mengde som i bringebærganachen), under stadig omrøring.

Jeg fikk også lyst til å putte i et par skjeer aprikosmarmelade. Nam! Der satt'n! Kald fløte og smør oppi, så svisj i kjøleskapet. I røren til denne runden makroner gjorde jeg det enkelt, og tilsatte 2-3 spiseskjeer kakaopulver (siktet). Brun og fin ble den, og oppførte seg som røre nummer en.

Makronene steker i 16 minutter (tiden kan nok variere avhengig av ovn, men det viste seg å være den magiske tiden i min humørsyke men stadig mer trivelige ovn). Under stekingen har jeg en langpanne stående på nederste rille, mens makronene står i midten. Jeg drar bakepapir av og på brett for å utnytte det ene jeg har. Under steking lar jeg ovnsdøren stå bittelitt på gløtt.

Makronene sorteres; to og to halve med omtrent samme størrelse pares og legges klare. Så er det ganache-tid! 1/2 teskje i hver, omtrent. De to halvpartene presses lett sammen. 

Så er det bare å invitere på besøk!

...og da gjerne flere besøk i flere dager på rad. Det er faktisk reell krise å ha makroner i hus uten besøk. Se bare her:

Ser det ut som det er nok til et lite kaffeslabberas? Jepp! Er det give-away at det kun er én tekopp? Jepp! Deilig, deilig, men farlig, farlig.

Det er lurt å slenge ved et litt sunt alibi, som litt eple. Da føles det hele litt mer forsvarlig. Og med riktig kopp kan det meste fungere.

Makroner er ypperlig som presang, og da slipper du å spise alle selv. Putt dem i en liten boks, eller til nød en pose (de er skjøre og blir lett skvisja, ops ops!), og ta dem med til en du liker, eller som du vil at skal like deg.

Omnomnomnomnom!