onsdag 15. mai 2013

Mitt sminkebord er ikke noe sinkebord


Velkommen til den mer feminine avdelingen her på beste Bjølsen. Tenkte det var på tide å vise frem den naturlige forlengelsen av Bjølsen Spa (les: badet), nemlig sminkekroken.


Ingen stor bombe at jeg kjøpte sminkebordet mitt på Finn.no, kanskje? Det var faktisk et av de aller første møblene jeg kjøpte til leiligheten, så det sto tålmodig midt på stuegulvet i oppussingsstøvet og ventet til det til slutt ble båret på plass. Det var forøvrig nesten gratis. Kupp!




I tillegg til at skapene er fulle av hud- og hårprodukter (som jo ikke skal være på badet på grunn av temperatur og fukt, har jeg lært etterhvert), er det plass til alskens bling og et utall plastblomster/-blader. Og sminke, selvfølgelig. Et sminkebord uten sminke ville jo vært som en speiderleir uten marshmallows. Hallo!


Etterhvert som vi har bodd oss inn her, har sminkekroken blitt en av mine desiderte favoritter i leiligheten. Den står plassert slik at den på et vis binder syrom, stue, klesskap og soverom sammen. En slags leilighetens hub. Alle veier fører til sminkebordet. Og jeg smiler hver gang jeg går forbi.






Før du spør: ja, jeg tørker støv her jevnlig. Og nei: jeg syns ikke det gjør noe. Det blir nesten noe meditativt over det, faktisk, også blir det så fint etterpå hver gang. Sånn som med vinduspuss ser man at noe føles bra, men legger ikke nødvendigvis merke til akkurat hva som har skjedd.


De fleste småtingene her, som bokser, asjetter og en messingblomst jeg bruker til sommerfugloppbevaring, er kjøpt på loppis eller på Finn.no. Men det lille runde håndspeilet i sølv (som må pusses, ser jeg nå, tar det sammen med sølja til 17. mai!) var mormors. Alt som var mormors er velkommen her i huset, hun var en kick-ass dame.




En av de aller største blingutfordringene er å oppbevare øredobber på en måte der de verken henger seg opp i hverandre, drukner i hverandre så man ikke vet hva man har, eller blir ødelagte. Dette har jeg seff lært på den harde måten, da jeg i den gamle leiligheten lagret noen av øredobbene i et skap under vasken, og en lekkasje i et kritisk øyeblikk som involverte Plumbo (og som ikke ble oppdaget med en gang) gjorde at samtlige øredobber etset ihjel. Jeg sørget ferdig og gikk videre - men har altså lært.






Ved første øyekast kan man nok bli overveldet av mengden stæsj, og tenke at dette jo var et sabla kaos. Men så feil kan man altså ta. Kaniita har full oversikt. Alltid.




Nå er det heller ikke noe poeng å gå inn for å skjule den bløte, varme plassen i sminkehjertet der Chanel og M.A.C. hører hjemme hos meg. Det er bare noe med de produktene de klarer å vri opp år etter år... Farger jeg elsker, som varer og varer. Det blir aldri feil.




Det er ikke bare plastplantefaktoren som er høy, her henger tiaraer både høyt og lavt. Nok engang er filosofien at synlighet og tilgjengelighet øker bruken av hver enkelt ting, og dermed variasjonen i antrekk.






...og det kan vel ikke være bare meg som bruker tiara mens jeg støvsuger?



2 kommentarer:

  1. Fantastisk herlig! Hvis jeg ikke hadde sett det, så hadde jeg ikke trodd det........ Skulle ønske du hadde lagt ved et bilde av deg selv støvsugende med tiara. Takk for at du deler. jeg koser meg glugg i hjel når jeg leser og ser bilder hos deg. (Alt jeg eier av sminke får plass i en liten sminkepung, så kanskje ikke så rart jeg er overveldet...) D

    SvarSlett
  2. Haha! Takk for superkoselig kommentar :) Får se om jeg føler meg i det fotogene hjørnet neste gang jeg støvsuger (og hold deg fast, vi henter en helt ny støvsuger på Elkjøp imorgen!) ;) Flere før deg har blitt overveldet, for å si det sånn, så jeg er inneforstått med at det nok er jeg som er "avvikeren" :) Men så lenge man gjør det med stil, funker det meste ;)

    SvarSlett