lørdag 18. mai 2013

Hurramegrundt!







Ja, vi elsker! Hva er vel en bedre punchline for en romantisk 17. mai-brunch for to? Vi ville begge feire så rolig som mulig i år, og landet altså på et intimt lavterskeltilbud hjemme hos oss selv.


Ikke misforstå: standsmessig skal det være, gjester eller ei. Det er tross alt nasjonaldag, og vi viser tilbørlig respekt - begge har tross alt sterke føringer med seg fra oppdragelse i (over-)møblerte hjem.




Nystrøket duk, sølvtøy, servietter, "nasjonaldagstallerkener", og nødvendig stæsj i form av riktig farget hårpynt og et bredt bånd som var beltet på fjorårets antrekk. Også blomster, selvfølgelig.




...og hva er vel 17. mai om ikke et etegilde? For en gangs skyld klarte vi å begrense oss, og dekket opp en omtrent passelig mengde mat. 






Rett før vi setter oss, "heises" flaggene ved bordet. De er for kattefristende, og kan ikke stå på plass i et eneste ubevoktet øyeblikk. Velbekomme!


Selv om vi bare er to, pynter vi oss skikkelig, må vite. Vi leker ikke nasjonaldag! Bortsett fra når vi leker, da.




Bunaden har ikke vært luftet på årevis, så det var litt uvant til å begynne med. Men jeg fant den rette budeiestemningen, og hjalp til så godt jeg kunne med noen velplasserte fletter. Pluss at lua satt som et skudd siden den var flettet fast, selvfølgelig. En konstruksjon en ingeniør verdig. En stølsingeniør kanskje?


Ingen skal si at vi ikke flagger, selv om vi kanskje har østlandets blasseste flagg. Det er seff fordi vi er så patriotiske at vi flagger på helårsbasis. Sånn sett er det kun en refleksjon av de barske norske årstidene. Furet, værbitt - i aksjon. Et statementflagg.

 
Bjølsen Bakeri holder åpent på nasjonaldagen, og har god kaffe. Alle indisier peker dermed mot...tur i parken! Med kaffekopp! Yeah!




Eremittpensjonister som vi er er vi superfornøyde, ja nærmest ekstatiske, over å finne ut at vi har hele Bjølsenparken nesten helt for oss selv! Også på selveste 17. mai, da man vanligvis må pløye seg gjennom folkehavet! Hurra hurra hurra!






Det lå en mann og sov på Voldsløkka. Etter å ha vært innom ulike historier rundt hva han hadde holdt på med, kom vi innom det alternativet som handlet om at han istedenfor å ha vært på grisefylla kanskje hadde hatt et illebefinnende og trengte hjelp. Vi gikk målbevisste mot ham for å se om vi kunne være til hjelp, da han rolig kravler seg opp, bretter slipset over en skulder, og kaster opp. Sjarmerende. Han fikk altså ikke hjelp, men jeg sendte litt medfølelse hans vei. Han var heller ikke noen mann, viste det seg, men en bitteliten (på grensen til sammenleggbar, vil jeg si) ungdom. Oh, the days. glad for å være ferdig med de greiene der!


Vi la opp til litt god gammeldags skolekorps-/leke-/pølsebod-feiring utpå ettermiddagen. Damplassen er ikke så langt unna, og det er der familiens barn henger. Så da er det klart at onkel og tante hilser på, og snauser til seg en pølse og en is i samme slengen.






Rastløse barn er over alt, særlig med nok sukker innabords...

 




Til og med pusene merker høytidsstemningen. I tillegg til dekket bord som kan rotes til, fikk de nemlig ny leke i anledning dagen! Woho! Jeg fikk den av en fremmed jente mens jeg ventet på bussen, det var visst en Happy Meal-leke fra McDonald's. Det kattene ikke vet har de ikke vondt av.






Håper din 17. mai var knaskefin? Until next year!


2 kommentarer:

  1. Så ut som en fin dag! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var det, vøtt! :D Håper dere hadde en bra en dere også? Så sånn ut på bildene! <3

      Slett