søndag 5. mai 2013

Et stort skritt for meg - et bittelite skritt for menneskeheten

Jepp! Da har jeg gjort det! Jeg har tatt et gigantisk steg fremover ved å ta et steg bakover! Slik jeg ser det, altså - har forståelse for at de fleste kanskje ikke vil være enige med meg.

Jeg har ditcha min "smart"-telefon (en pill råtten iPhone 3GS) og gått til anskaffelse av en såkalt pensjonisttelefon! Eller med andre ord: en helt vanlig mobiltelefon jeg skal bruke til å ringe med, og til å sende SMS. Ikke en liten datamaskin som skal ha så mange funskjoner at man til slutt driter i at det ikke går an å skrive meldinger eller snakke på en effektiv måte. Å neida, her er det lavteknologisk og fantastisk!


Tanken min er enkel: da jeg var på Hawaii i fire uker, var jeg på nett i til sammen ti minutter. Det var helt fantastisk deilig. Da jeg kom hjem hadde jeg først litt nettvegring, faktisk, men falt raskt nok tilbake i vanlig norsk tralt. Jeg merket etterhvert at den stadige "små-internettifiseringen" jeg brukte telefonen til gjorde meg rastløs, og mindre tilstede i det jeg faktisk holdt på med. Mitt steg fram/tilbake er altså ene og alene et rensende, avstressende grep. Det er jo ikke så jeg går glipp av det helt store heller, føler jeg. Macen er fremdeles her hjemme hvis jeg vil sjekke ut noe - men da er det det jeg gjør.


Som vanlig når jeg skal kjøpe noe nytt, handlet det mest om farge og utseende. Naturligvis landet jeg på den ene telefonen på Elkjøp som ikke var sort, men en deilig rød. Yummy! Jeg må si utvalget av pensjonisttelefoner har tapt seg, alt det kule stæsjet er til smarttelefoner.


Da jeg kom hjem, ble jeg først litt grumpy, og så skikkelig glad igjen. La meg forklare. Synkronisering opp mot mac/iPhone/hvilket som helst Apple-produkt viste seg å være kliss umulig. Etter litt research på nett viste det seg at det var mange som var grumpy for akkurat dette. Men så tenkte jeg: jeg har jo faktisk bestemt meg for å gå litt tilbake her, så la meg heller hygge meg litt med gamlemåten! Skal love deg kontaktlista renses fint opp i når hver enkelt må plottes inn manuelt!


 Jeg får heller ikke overført verken musikk eller bilder, så jeg er endelig tilbake til å bruke forskjellige enheter til hvert sitt bruk. Jeg tørket støv av min gamle iPod, og overførte masse musikk til den som jeg ikke har hørt på lenge (det var bedre plass der enn på eks-telefonen). Også har jeg kameraet mitt som jeg uansett har med meg nesten over alt. Nå kan jeg altså gå på tur og høre på musikk uten at det plutselig ringer, for jeg kan legge igjen telefonen hjemme hvis jeg vil være i fred! Det høres banalt ut, men å være mindre tilgjengelig har vært et mål lenge.


Som en god ikke-pensjonist var mitt første innstillings-grep å skru av tastevolumet. Så var det bare å gå inn i gadget-bobla og velge ringetone.


Endelig hadde vi en eske i hus som var for liten til at Makrell kunne prøve å legge seg oppi, spøkte Snåsakokken. Men da jeg snudde meg, var hun på vei ut etter å ha fått tre bein på plass.


Elkjøp-posen var uansett, sammen med telefonen selv, dagens vinner. Det forholdet den katten har til poser er mer enn suspekt.


2 kommentarer:

  1. Hei!

    Jeg vurderer faktisk å gjøre det samme! Fra å være en supertaster som så og si kunne skrive meldinger i blinde har jeg nå blitt en irritabel argh!-nei!-f....!! når jeg taster på touchskjermen. Og blir GAL av at den må lades HVER dag! Jeg har jo laptop, og en alt for lite brukt Ipad... Så det er absolutt ikke en nødvendighet for meg heller med smartphone. Nei, nå blir jeg inspirert altså! Fint at noen tør å stå fram med dette, hehe ;-) Håper du er fornøyd med valget!

    Helene :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe! Ja, det med tastingen kjenner jeg godt igjen! Deilig å få trent opp tommelmuskulaturen igjen kjenner jeg ;) Happy med valget, ja, og er omtrent halvveis i å legge inn kontakter. Det blir virkelig renset opp i lista nå! Glad du ble inspirert, si fra hvis du tar steget, da :D En super tirsdagskveld til deg! Klem!

      Slett