Operasjon Dagsverk

Her er formen fremdeles laber, og jeg må innrømme at jeg innimellom holder på å klikke. Rastløsheten etter en hel uke uten trening (for meg som er vant til å trene nesten hver dag) klør og kribler. TVen har mistet nyhetsverdien totalt, og jeg er ikke i form til å male noe skap eller sy. Men det vil ikke si at jeg har ligget heeelt på latsiden! Se bare her: igår pyntet jeg i stua med en av fuglene fra Rice! Siden påsken er over, trengs den ikke på påskekurven, og følte seg like uvirksom som meg.

I daybedbobla er fordelen med at TV er uinteressant at det ikke gjør noe å se vekk fra skjermen og multitaske litt. Snåsakokken, noen av hans kamerater og jeg har sakte men sikkert gått over fra finslepet bokmål til såkalt "pensjonist". Det er et språk som inneholder en hel del floskler som i begynnelsen er ironisk ment fra alles side, men som folk rundt etterhvert tror man mener alvorlig. En kjent pensjonistsetning som nok gjelder i hele landet er "Bare'n har helsa". Vi har, på grunn av Snåsakokkens brokete Nøtterøyske fortid, mange uttrykk som nok er mer lokale. "Sa're te' a, je!", "Ska'n gjørra da? Gå ledi'?" og "Det kan du si én gang te!" er klassikere vi bruker ofte (når noen bruker den siste, skal du seff gjenta det du nettopp sa).

"Ække no Tjømling som har skutt no' hval no'ngang" er en favoritt som vi begge lirer av oss jevnlig, og er et av flere uttrykk jeg nå ville brodere i en slags "pensjonistserie". De fleste av dem skal rammes pent inn og dekorere Snåsakokkens tøyserom, men akkurat dette er en presang. Handy-Kaniita hadde nemlig ikke hardcore-murbor selv, og det var Snåsakokkens kompis som kom oss til unnsetning. Så når han får boret tilbake, får han seg en innrammet overraskelse ved siden av.

Og, ja: han bruker også uttrykket jevnlig.

Og, ja: det er fremdeles synd på meg.