onsdag 3. april 2013

Stigespillet

Vi digger at vi har trapp i leiligheten. Uten den kunne vi tross alt aldri malt den turkis. Eller hatt en trappeoppgang å lage minigalleri i. Men: lenge lenge har det vært mørkt som om natten i trappeoppgangen, og bildene har hengt ensomme og ubeglodde. Det er nemlig høyt under taket, og utfordrende å komme til, at lampen som skulle lyse opp her har blitt liggende og vansmekte på Snåsakokkens tøyserom.


Først forsøkte jeg vår egen gardintrapp, som viste seg å være en vits i akkurat denne situasjonen. Snåsakokken drodlet i vei om at han tenkte at jeg kunne stå på skuldrene hans, men jeg kjente at jeg ikke hadde så innmari lyst til å knekke nakken i år. What to do?


Ringe vaktmesteren i borettslaget! Jessda, selvfølgelig skulle han komme med stige. Og det gjorde han. Vi tok ned bilder, plugget i bor og støvsuger, snek stigen inn...og...den var for kort. I det minste fikk vi utvekslet mye dårlig humor idet vaktmesterens utstyr, utilstrekkelig som det var, ble latterliggjort av oss begge. Pinglestige! Også han som er proff og greier...


Neste trinn på nødløsningsstigen: legg forespørsel på Facebook. Jeg ber sjelden om hjelp akkurat der, men noen få ganger må det kunne være greit å dra nytte av muligheten og spørre flere hundre potensielle hjelpere samtidig. Det viste seg å ikke akkurat flyte over av lange stiger i min vennekrets. Desto mer god stigehumor - det viser seg at de fleste vennene (samtlige mannlige, merkelig nok) hopper rett på penisforlengerbølgen, og kun har det i kjeften. Men én stige er nok, og jommen hadde ikke Mads, a.k.a. "Den Reddende Stengel", mulighet til å låne en! Yeah!


Heldigvis ville han hjelpe til samtidig. Han er to meter høy, og selv med hans lange armer ble arbeidsstillingen noe kronglete. For en gangs skyld ble Handy-Kaniita assistent, og holdt stigen som en som aldri hadde gjort annet.






Så ble det altså lys til slutt! Skjellampen hang i huset til Pappa før, men fikk ikke plass i hans nye leilighet. Flaks, da, at den passet perfekt her sammen med en turkis trapp og en skokk med bilder!


Det er fremdeles ikke så lyst som jeg skulle ønske, siden det jeg liker aller best er dagslys. Litt lengre frem i tid kan det nok hende det skjer noe i den forbindelse - ingen bombe at jeg har nok et prosjekt på gang? Men det er hemmelig inntil videre. Og kostbart nok til at det vil ta minst et par år før du finner ut hva det er.


Men hallo: vi digger at vi nå kan se denne biten av leiligheten, og det er definitivt koselig der nå. Dessuten blir følelsen av kontinuitet i leiligheten større nå som vi kan se helt til trappeveggen fra stua. Hurra for venner med stiger! Og for Facebook, som sørger for at de vet at jeg trenger dem.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar