Jepp! Påsken er over, og fin var'n. Her handlet den for det meste om mat og snop, selvsagt. Rent bortsett fra generell begeistring og bejubling av vårspretten og årets første dager i t-skjorte, da. Så nå blir det litt brutalt for oss over-stuffa kyllinger å gå tilbake til hverdagens semi-askese, men det må altså til.
Jeg holder alltid en knapp på den såkalte "cold turkey"-metoden, eller kan den kalles "cold chicken" eller kanskje til og med "cold bunny" nå i påskesammenheng? Den går kort og godt ut på å kutte tvert, og ikke engang vurdere en gradvis nedtrapping. Vi snakker nemlig seriøs sukkeravhengighet her tror jeg, og en generell tendens til å spise til magesekken skriker om nåde. Kombinert er ikke de to tingene noe som funker noe særlig lengre enn en kanpp ferieuke - iallfall ikke for meg.
Vi hadde nemlig egg både her og der, med fri tilgang og hyppig påfyll gjennom påskeuka. "Pippi-hullene" i treet på badet hadde vært tørre i lengre tid, så det var litt stas at det endelig var noe å hente der. Mon tro om det ikke vil være det litt oftere i fremtiden også, men kanskje litt mindre ting?
Dette året forsøkte vi oss på et såkalt "fellesegg" som Snåsakokken og jeg skulle dele på. Da er det lett å miste oversikten over eget "bidrag", skal jeg si deg! Hohoho... Stort var det også.
Etter mye eksperimentering med plassering, endte vi opp med å legge det bak baren, slik at vi måtte ta en bevisst omvei hver gang vi skulle snause oppi der. Da det lå på sminkebordet, som jo er hovedgjennomfartspunkt til alle destinasjoner i leiligheten, skjønte vi begge at det gikk utforbakke, og at vi måtte flytte det snarest. Godt vi har (litt) selvinnsikt...
Igår var altså første dagen uten godis whatsoever og med fornuftige porsjonsstørrelser. Selv om selskapserter og fisk jo kan defineres som godis av noen. På den ene siden hopper kroppen allerede av lettelse, og er helt tydelig glad for å være tilbake til hverdagen. Men sukker-abstinens-hodepinen er på plass, og som den gode og fleksible selvmedisinerer jeg kan være, kompenserer jeg seff med kaffe enn så lenge. Det er tross alt grenser for hvor ubehagelig man skal gjøre ting for seg selv.
Påskekyllingene i salaten er forresten laget av egg og kremost, med gulrot og pepperkorn som dekor. Ikke mitt påfunn, men noe jeg fikk av vaskedama på Elixia, av alle ting. Hun er supersøt, og vi slår alltid av en prat, og sender innimellom med hverandre en liten oppmerksomhet hjem.
Håper din påske var happy-bunny-super, og at våren tyter inn i kropp og sjel og gjør alt litt lysere og lettere for deg også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar