søndag 6. april 2014

Elvis has entered the building





Oh yes. Det er den tiden av måneden da cravings står høyt i kurs, og rovdyret lurker rundt hvert hjørne og hvert skap. Når Snåsakokken skal på butikken, og spør om jeg skal ha noe, og middagen tar form etter hvert som jeg ikke klarer å bestemme meg, og sier "ja takk, alle fire". Igår ville det altså si at jeg, til mine allerede innkjøpte lammepølser, fikk lyst på potetmos med vanlig potet og søtpotet, smør og fløte og roquefort, med frossenerter og selskapserter til (nå klarte Snåsakokken å finne det flotte sammenslåtte produktet "frosne selskapserter", så han tok en råsjans, og kom unna med det med plusspoeng). Anyways. Det var altså en sånn kveld igår, at jeg stappmett (på relativt tilfredsstillende mat) satt der som en fordøyende slange i daybeden, men likevel kunne kjenne tanken på banan komme svevende fra sidelinjen... Banan?! Og vafler... Og peanøttsmør... Elvis-vaffelen var født.




Siden Snåsakokken også virket positiv til ideen, tenkte jeg det var like greit å lage nok røre til flere runder, og vips fikk jeg dette halvårets mest dekadente frokost denne søndagen. Røra er basert på tre egg, en most banan med en sprut sitronsaft i, en drøy dl lettrømme, en knapp teskje vanilje-ekstrakt, hakkede salte/ristede cashewnøtter, en dæsj sukker (ikke så mye, banan er jo ganske søtt), omtrent 50g smeltet smør med 1-2ss peanøttsmør rørt i under avkjølingen, siktet hvetemel og siktet speltmel med en knapp teskje bakepulver rørt i (slumpemengde mel ut fra ønsket konsistens. Du kan seff bruke grovere meltyper, som jeg selv også vanligvis ville gått for, men denne gangen var poenget å dra frem det litt mindre sunne med vilje, moahaha!), og melk.




Sånn jeg pleier å gjøre det, blander jeg først alt det våte som ikke er melk, så whosher jeg oppi mel til det blir litt tricky å røre. Likevel rører jeg til det ikke er klumper. Så tilsetter jeg melk, litt etter litt, til konsistensen er sånn som jeg husker den fra gamle slektninger på stølene i Valdres. Tykk-tynn liksom. Hvis du er i tvil, er det loppemarkedsesong, så du kan spane på vaffelrørekonsistenser både her og der hver helg fremover. Korpsmammaer og -pappaer kan det der. Røra står forresten i romtemperatur og sveller i minst 20 min før steking er aktuelt, gjerne lengre. Etter den ene platen jeg bevilget meg igår kveld (lykkelig fortært i badekaret), klarte røra seg fint i kjøleskapet til idag. Og vil klare seg godt i et par dager til (hvis den ikke er spist opp lenge før, da).




Som frokostvaffel, gikk jeg "all out", eventuelt samtidig "all in", og kjørte full Elvis Style. Crispy baconbiter og bananskiver! Nam! Sliter litt med å finne min indre amerikaner, og klarte rett og slett ikke å få lyst til å helle sirup over det hele, så jeg landet på en liten bolle vaniljekesam som jeg klattet over underveis. Elvis hadde nok bifalt det hvis vaniljekesam hadde vært en mulighet i hans dager. Tipper jeg.






Med grapefruktjuice og sort, sort kaffe er alle næringsgruppene for søndager behørlig dekket, vil jeg påstå. Yummy! Radioen er på, og jeg spanet opp et "Innsikt" jeg ikke hadde lest enda. Med en slik start er dagen allerede god, så nå tar jeg resten på strak arm.

 





God søndag til deg! Husk at det enda ikke er for sent å vri opp noen plater Elvis-vafler for å redde dagen!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar