Finn.no har en fin, stor og varm fast plass i mitt innredningshjerte. Mye her i leiligheten har jeg kjørt rundt og hentet, mens jeg har lært nye veier og fått geografiske Oslo-brikker til å falle på plass i hodet (overraskende hvordan sammenhengen i denne byen fremdeles er lett gåtefull for meg), og møtt både hyggelige og rare folk i samme slengen. Selve jakten på de kule tingene, og kappløpet om å være den første som sender mail/sms, er selvfølgelig en del av fascinasjonen. Og til syvende og sist er det kult at begge parter kan oppleve at de har gjort et kupp prismessig.
Litt vemodig var det da at leiligheten egentlig var ganske ferdig innredet, og at jeg ikke hadde noen åpenbar grunn til å vanke på Finn.no. Men så *musikksnutt som ble spilt når man skulle bla i de gamle bok-kassettene* spør Snåsakokken meg om jeg ikke kan ta på meg et oppdrag...
Kokk som han er, har han siklet på det stygge storkjøkken-trillebordet som har stått på kjøkkenet. Det sto igjen etter de gamle eierne, og har vært brukt til å oppbevare diverse skrot. Så stygt var dette bordet at vi dekket over det med en stor duk. Og nå ville han altså gjerne ha det på jobben, og om ikke jeg vær så snill kunne følge med på Finn.no og se om jeg kunne finne et alternativt møbel?
MOAHAHAHAA! Snåsakokken har uten å vite det vekket et monster...
Etter mye styr og en bomtur der mannen faktisk hadde oppgitt feil mål til meg slik at vi reiste tomhendte og sure hjem igjen, fant jeg det perfekte kjøkkenmøbel for oss: et barskap! Vi har jo et lett barfokus her i leiligheten allerede, og dette er fullt av flotte utskjæringer og kule små rom. Oversiktlig og greit.
Mannen som solgte skapet hadde vokst opp med det, men hadde ikke plass. Han var glad for at det fikk et godt hjem (det syns nemlig på meg når jeg er glad for et møbel), og fortalte historien om hvordan hans fars grandonkel som var sjømann hadde sendt skapet hjem til Norge fra en av sine reiser i det fjerne østen.
Men det stoppet ikke her... Som sagt er Finn-monsteret vekket, og siden jeg har et prosjekt på gang her nå (litt hemmelig enda, men oppdatering kommer) har jeg faktisk alibi og greier. Med en litt sær døgnrytme om dagen er jeg ofte først om beinet, og får tilslag på det ene og det andre. Yeah!
Oppdatering kommer, følg med i neste episode! Og et tips til dere som ikke har tenkt på det: Finn.no har også en egen "gis bort" side, som oftest er full av crap. Men innimellom legges det ut noe skikkelig fint. Det kan bli ditt hvis du gidder å hente det - hvis ikke jeg har vært der før deg, da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar