Lampe-lek

Gjett hvem som har lekt elektriker? Uten riktig verktøy, men med tennene og en litt for stor skrutrekker til hjelp, gikk det riktig strålende. Jeppsann!

Sjekk den flotte seriekoblingen...

Nå gjenstår bare å lage sånne "kopper" som henger øverst og skjuler ledningsfjas og sukkerbiter... Det fulgte ikke med, og dem man får på Clas Ohlsson og andre el-steder er ikke akkurat estetiske sukkerbiter. Legger hodet i bløt og kommer på noe lurt i løpet av uka...

Lampene er fra vår alles beste lampevenn, Indiska. Og: lyset kan dimmes. Ooooh, stemningsmulighetene...

Fiiint mønster i glasset. Hurra!

Indiska fikk også kjørt seg på stearinlysfronten. Siden jeg først var i gang, hang jeg opp disse i samme slengen:

Både lampen og det lille akrylmaleriet malt av Anette var med på flyttelasset, fresh from Teisen. De liker best å henge sammen.

Liker at lyset reflekteres på veggen bak lampen.  Poenget med å henge flere lamper mer inntil veggen enn midt i rommet akkurat her, er å kvitte oss med "teit-og-overflødig-entré-følelsen" som dette rommet har hatt inntil vi kjøpte leiligheten og frelste den gjennom oppussing. Foreløpig er det ikke lett å forklare, det kommer bilder etterhvert der man får litt bedre oversikt. Men først: først skal der ryddes!

Onkel Skrue redder helgen

Hurra hurra! Her spretter ting opp som paddehatter! Forresten noen som vet hva en paddehatt er?

Å montere det hemmelige eske-innholdet har det ikke blitt noe av, første del som ble pakket ut var nemlig skadd under transport og må byttes.

Til gjengjeld er skrueproblematikken løst! Yeah! Etter en kjapp prat med O. Mysterud på Sagene, en god gammeldags isenkramnerd, var det klart at det eneste stedet i landet som har skruene "våre" er Zacchariassen på Torshov. En liten utflukt og en lang prat med en streng tysker senere, var jeg og skruene i hus. O lykke!

De ble betegnet som "ekstremskruer" hos Zacchariassen... Nja tja. Syns de så ganske regulære ut.

Ta-ta-raaaaa: skap på plass på soverommet! At last...

(Bortsett fra ett - de to siste gipsankrene er som sunket i jorden, og nye må skaffes imorgen. Piece of cake for en som meg, ingen skrue løs her akkurat! Hullene er klare nederst til høyre. Med mindre Melis har krafset dem istykker innen jeg får hengt opp skapet. Og skapdørfargen: lilla.)

Det er iallfall ikke høyglans for pingler på et par av disse dørene!

Vi kjøpte lampe på salg på Living mens vi hentet de mystiske eskene med hittil ukjent innhold.

Det var faktisk Snåsakokken som ville ta seg en runde i butikken (!?!), og det var egentlig ganske trivelig. Samtlige ting hver av oss likte, likte den andre også.

Det viser seg altså at vi er enda mer samkjørte interiørmessig enn vi trodde - noe som nok er grunnen til at Snåsakokken gir meg såpass frie hender her i kåken. Han er ikke mannen som setter seg ofte ned og lufter sin lidenskapelige interiørinteresse, med mindre han har en praktisk innvending. Men på Living kan slikt diskuteres, og vi hadde til og med endt opp med verdens deiligste bambus-daybed hvis den hadde tålt regn (hvilket hagemøbel tåler ikke regn? Absurd)...

Vi kjører en stemningsfull "Relax"-pære med gulskjær for den rette romantiske stemningen. Siden vi plukket den ut sammen, er den jo det nærmeste vi kommer en kjærlighetslampe? En lysfontene, et varmens og samhørighetens tempel... *spy spy* Moahaha!

I de små nisjeaktige hylleflikene jeg laget innimellom skapstammene (som er Bestå fra IKEA) tenker jeg at både bøker og nips, og kanskje et og annet bilde i ramme, får plass etterhvert som ting pakkes ut.

Den minste piketitteren tittet frem fra flyttelasset i grevens tid...

En ekstra takk rettes seff til dagens helt: Hitachi DH22PG! You rock where rock is involved!

Fredagsdvaskhet in da house!

Ojojoj! Så mange moro-nyttige ting som sto på tapetet ikveld - og så lite krefter igjen etter en uvanlig hard arbeidsuke! Dammit!

Når kattene (eller i det minste én katt) nærmer seg oppgaven bedre enn meg, er det bare å innse at slaget er tapt og at håndkleet pent kan forbli der jeg kastet det frem til imorgen...

Vi får nyte pauseunderholdningen, og glede oss til å kikke oppi eskene!

...og der skimter vi opptil flere skap som fremdeles ikke er hengt opp pga de siste par ukers omfattende skrue-problematikk. Siste nytt er at Jernia og Clas Ohlsson heller ikke har. Fredagskroppen klarer ikke å tenke på det, men overlater stafettpinnen til lørdagskroppen, som garantert finner ut av det! Hurra for den!

Fredagskroppen tar en tidlig kveld sammen med Melis. Hun snorker allerede, i våken tilstand. Puser er bra. Zzzzz!

Skal det være en duggfrisk en på balkongen?

Å? Trodde du jeg bød på pils nå (selv om jeg nå om dagen ville foretrukket et glass prosecco eller tørr hvitvin)? Så feil kan man altså ta... Denne gangen siktet jeg nemlig til mine nye kompiser:

Endelig er balkongen ferdig pusset opp, og klar for bruk. Gjett om den skal "pimpes"! Men det er ikke bare bare å finne møbler som passer, så jeg begynte forsiktig. Savnet noe grønt der ute!

Gleder meg til jeg har oversikt over alt som skal være der ute, så skal nok plantene få bein (les: bord/stoler/krakker/dingser) å stå på... Ser alltid bedre ut når man får til en slags etasjeeffekt. Nå er det litt flatt og platt - men grønnere enn ingenting.

 ...den som var en liten bie! *zzzummm* Snakker vel egentlig mer som et matvrak til et annet enn jeg faktisk skulle ønske jeg var en. Så mange deilige snaskeblomster! Nam!

 Det er ikke bare på balkongen det skjer ting i heimen. De siste dagene har vel og merke vært preget av en helt utrolig uflaks- og klumsebølge. Jeg drar og drar til Maxbo. Med kvittering. Bytter. Tror jeg har fått riktig (det tror mannen i butikken også). Men får feil. Reiser tilbake. Gjentakelser til det kjedsommelige.

På plussiden har jeg fått skyggelue! Yeah! It shall be my... Handy-cap! Jeg har nå startet en egen handy-cap forening.

Det å nyte å tråkle rundt i varebil, ja til og med ha på seg fleecejakke *gisp* på offentlig sted *dobbelt-gisp*... Det er intet annet enn litt skandaløst. Og litt digg.

Etter å ha funnet ut, på tredje forsøk, at skruene til gipsankrene (som allerede står fint i veggen, takk som spør) enda ikke er lange nok, og kanskje ikke finnes i riktig lengde engang, er det bare én fornuftig ting å gjøre: prøve å henge opp lamper.

(Nevnte jeg at jeg også tryna i trappen og er blå på hele høyresiden?)

Og når jeg borer i tre (med 16mm bor tilpasset gipsanker, siden det ifølge håndverkerne "ikke er tre noe sted i dette håpløse taket") på to av fire hull, så nye kroker må kjøpes og lampene ikke kommer opp likevel, ja da: da er det kun badekaret som hjelper. Og et trashy kostymedrama!

...og en nysgjerrig pus. Her står Melis på to, da blir hun utrolig lang! Hun lurer nok veldig på hva jeg holder på med oppi alt vannet. Som i "hva inni huleste er greia med å ligge i den kjempestore drikkeskålen sin?!?"

 
Tror uflaksen må ha gått over nå, for gjett hvem som hentet noe fint (i varebilen, whoop whoop) idag? Følg med i neste episode!