søndag 15. februar 2015

An Apple a day

Jepp! Long time no blog! Det startet med en datakrasj, og så gikk det utforbakke med hele greiene. Akkurat da jeg og MacBooken hadde bygget opp et tålelig stabilt forhold igjen etter vår litt turbulente periode med samlivstrøbbel, så var den plutselig bare svart. Vel, den var vel egentlig lyseblå, men i praksis som om den skulle vært svart. Død, altså.

Backupløs som jeg var, var jeg først og fremst bekymret for bilder og annet innhold. Etter fem ukers service (jepp, Eplehuset er ikke et turboestablissement, det må sies...), var maskinen tilbake, med bilder intakt. Yay! Det var bare det at alle programmene var borte, inkludert Photoshop. Iiik!




Det var litt av et styr å få tak i det igjen, dette programmet jeg i min tid faktisk hadde betalt gode penger for. Ikke er jeg spesielt dreven på å bruke det skikkelig engang, jeg trenger det mest for å justere størrelsen på bilder så det er mulig å legge dem ut for eksempel på bloggen... Da det nærmet seg jul, hadde jeg endelig fått det til med hjelp fra alskens kundeservice-indere. Yeah!




Men jul betyr ikke "hjemme-i-pysjen-og-blogge-og-drikke-gløgg-tid" for meg. Oh no, da var det dags for den årlige langferien! Woop woop, Snåsakokken og jeg fløy strake veien til Vietnam! For et land, gleder meg til å fortelle og vise dere masse derfra! Og maten.... Ooooo!

*sikle sikle*




Vi pyntet litt her hjemme, da, så de flinke kattepasserne på Cat Resort TM skulle få litt julestemning. Høyt i toppen, den bla-ank-e gummikyllii-ing!




Etter jetlag og innkjøringsuke på jobben, var det ingenting i veien for å hoppe på blogginga. Macbook: check! Photoshop: check! Lyst: check! Tid: semi-check! Men, vent, hva skjer? Hva er denne svimle, varme fornemmelsen? Hva skjer der baki halsen? *kremt kremt* Oh no! Influensa!




Det er selvsagt ikke mer synd på meg enn på alle de andre som har hatt influensa, det bare føles sånn. Som det nok gjør for hver enkelt av oss. Der røk halvannen uke rett ut av vinduet i en slags tåke av feber og halssmerter og trøtthet uten søvn men med talløse episoder Simpsons og timesvis med lydbok. Hovedsmerten for oss selvstendig næringsdrivende er seff tusenlappene som renner som blod ut av lommeboka for hver dag som detter ut av vinduet... Au! Ævve!




Denne helgen var jeg tilbake på trening for første gang siden jeg ble syk, og på tross av lette luftveis-startvansker og generelt rusk i forgasseren var det helt fantastisk å kjenne kroppen samarbeide, og igjen få kontakt med armer og bein der musklene hadde vært i bruk. Yay! Det beste med sykdom er de dagene rett etterpå der man aktivt setter pris på å ikke være syk. Så i helgen har Snåsakokken og jeg Valentinet oss rolig gjennom dagene, med koselige middager og stulling i heimen. Og nå som dere vet at det er liv i meg selv om det ikke har vært liv på bloggen,  er terskelen for å skrive neste innlegg ikke fullt så høy, og de stakkarne som har sendt melding og lurt på hva som nå engang skjedde med den brudekjolen kan snart få fred i sjela.

God jul, godt nyttår, happy Valentines Day og alle greier til deg! Og her følger videobevis for at det ikke bare er meg det er liv i, men også minst én av pusene:
 

2 kommentarer:

  1. Åh hurra, var redd du hadde gitt deg for all fremtid! Godt å ha deg tilbake! Juletreet ditt ville skremt livskiten ut av meg in the "flesh"..

    Uansett; gleder meg stort til feriebilder! Ikke engang litt misunnelig! (...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja det er ikke your everyday Christmas tree ;) Takk for koselig kommentar! Happy helg til deg! :D

      Slett