torsdag 31. juli 2014

Banos!

Nå føler jeg meg egentlig litt teit. For gjett hvem som har prestert å gå i sikk-sakk mellom livets potensielle bokser med bananpålegget Banos, tilsynelatende med både bind for øynene og neseklype? Jepp, it had to be me! Også meg, da, som er på verdenstoppen i bananfiksering (garantert)!?!


Snåsakokken skulle ha peanøttsmør, og jeg befant meg med ett i sjokoladepålegg-avdelingen i butikken. Et helt ukjent landskap for meg, som var en av de nerdete ungene som hadde "godtefri" på eget initiativ fra jeg gikk i første klasse sånn omtrent. Og da jeg tok til fornuft igjen var det ikke sjokoladepålegg jeg tenkte på først, siden jeg aldri fikk noe forhold til det. Og, skulle du sett, i min grovbrød-med-brunost-vennekrets var det heller ingen som ymtet frempå om at Banos eksisterte. Så: da jeg så boksen med bananlogo på på Meny, fikk jeg litt kriblings i magen, men hentet meg inn igjen og resonnerte meg frem til at det jo ikke kunne være innmari godt, for da ville jo en eller annen ha tipset meg om det før. Dessuten kostet det 15,90. Suspekt.



Men det var også det at det var så billig som gjorde at jeg bestemte meg for å gi det et forsøk. For ikke å snakke om heftig insistering fra Snåsakokkens side. Han var i dyp forferdelse over at jeg hadde klart å unngå Banos, som visstnok var helt oppe på topp-tre-lista i hans barndom på 70-tallet, og snakket om det hele veien hjem fra butikken. Og så: så dro jeg frem en vaffel jeg hadde i kjøleskapet, og testet. Jommen om det ikke ga heftige bananbrød-assosiasjoner! Sånn moden banan, altså, ikke sånn grønn eller sånn kunstig som jeg egentlig liker aller best. Etter Hawaiituren i fjor har bananbrød og moden-banan-smak vokst på meg, må jeg innrømme, så slik banan-antennene mine er tunet inn nu til dags var Banos midt i blinken. Yeah!


Ikke for mye av gangen, da, da kan det hende man blir ganske kvalm. Men sammen med rømme eller gresk yoghurt på vaffelen, og noen bær hvis man vil, da begynner vi å snakke... Neste forsøk blir sammen med peanøttsmør. Med Elvisvaflene friskt i minne kan jeg ikke tenke meg at det ikke skulle funke ypperlig! Vaflene på bildet er superdupergrove greier jeg lagde her om dagen for å bruke opp et økologisk aprikossyltetøy som var på "vippen". Slang oppi halve glasset istedenfor sukker i røra. Ypperlig. Også er Banos garantert supert i bakst når man mangler frisk banan.


Selv om dette funnet av et pålegg på mange vis forførte meg, vil jeg selvsagt aldri droppe frisk banan. Foreløpig ser jeg på det som en sporadisk variasjonsmulighet, og plasserer det i kategorien "sjokoladepålegg" sånn sunnhets-/usunnhetsmessig. Flaks, da, at det er mange år siden jeg hadde helt godtefri.

2 kommentarer:

  1. Kom hit via bloggen til Ina, og har bare lyst til å si at kjolen du sydde er helt rå, og at jeg elsker at noen kan skrive et helt, langt blogginnlegg om Banos! :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! :D Og du vil ikke tro hvilke andre ting jeg innimellom kan skrive et helt, langt blogginnlegg om ;) Hvis du likte kjolen, tipper jeg du for eksempel vil like både badet og toalettet mitt ganske godt, hoho! Det er innlegg om dem bakover i bloggen, som ble startet for å følge en litt uvanlig oppussing, og utviklet seg derfra...

      Slett