Pensjonistporselen og krydderkrise

Stadig dukker det opp arvede godbiter som ikke har fått sin plass i rampelyset her på bloggen. Gammelt servise er en av favorittene! Ingenting er komplett, og noen ting finnes det én eller tre av, men alt er fullt av sjarm og gjør meg glad.

 

Dette koselige serveringsfatet har allerede budt seg frem når jeg skal by på quiche, og har vist seg å være et ypperlig ostefat.

Det passet bra å finne en stor boks stølsrømme slik at noe av det koseligste pensjonistporselenet fikk kjørt seg.

Det var kun to av de dype asjettene, og tre flate. Sammen med fire små kopper utgjør de et supert team, og jeg kan kose meg med havregrøt og kaffe hver morgen... Men for den ultimate testen laget jeg altså rømmegrøt (Snåsakokken liker det ikke, så den var "dessverre" bare til meg, mmmm!).

Looking good? Men, hva er dette? Noe er galt...

 Ups! Vi prøver igjen.

Der ja! Nå snakker vi. Jeg forbinder rømmegrøt med slekta i Valdres. "No lyt dykk eta", sier de, og mener det så dønn alvorlig at du vet de blir fornærmet hvis du ikke tar minst tre porsjoner. "Etta va' gøtt" skal man da si, etter å ha takket for maten. Litt kvalm, men rømmegrøthappy.

De nye bollene ga helt klart riktig stølsfornemmelse, og er herved godkjent. At pepper- og kanelboksene er nesten klin like er ikke godkjent, dette er ikke første gang jeg har tatt feil nemlig... Vurderer å be dem installere varseltrekant på dem, eller gjøre den ene boksen rød.

Krydderkrisen gikk ikke umiddelbart over denne kvelden. Etter rømmegrøt-testen av det ene serviset, bestemte jeg meg nemlig for å bake rabarbrakake for å teste et til...

Jeg fulgte en oppskrift denne gangen, den så frisk og grei ut (du finner den her).

So far, so good. Den står en stund i ovnen. Det begynner å lukte deilig på kjøkkenet... Det lukter kake. Og...muskat? Ja. Det er muskat.

I denne kaken kunne man altså bruke malt ingefær eller kardemomme. Ikke vet jeg hvordan jeg klarte å bomme på dette, for de boksene er ikke like. Men men. På retrotallerkenen kom kaka til slutt, med en klatt vaniljekesam.

Og den smakte fortreffelig. Jeg har altså, uforvarende og på slumsete og uansvarlig vis, funnet opp en helt ny kake. Rabarbra og muskat er muligens den nye sort.

Midt i forvirringen kom ikke serviset særlig godt frem på bildet likevel. Man skimter det flotte retromønsteret og fargene, men kun så vidt. Men fortvil ikke, dette serviset har nemlig adskillig flere deler (men også dette er sjarmerende antallsujevnt. Fem kopper med åtte skåler, for eksempel), og dukker nok opp fremover også.

Konklusjon: se to ganger på krydderboksen (og oppskriften) før du putter det i/på maten. Og: rømmegrøt er ikke kvalmende etter bare én tallerken, men spiser du to kakestykker ikke lenge etter, blir du kvalm uansett, og kunne like gjerne spist enda mer rømmegrøt. Dersom den ikke hadde vært full av pepper.