Når folk ellers i Europa skal til mathallen, er det underforstått for å handle inn til et måltid som skal preppes hjemme (eller i vekommendes egen restaurant). Når Oslofolket nå sier at de skal til Mathallen, er det oftest for å ta en øl, treffe venner, eller lunsje. Også tagger de hverandre på Facebook, og legger ved et bilde av en skummende halvliter.
Vidunderet heter i det minste "Mathallen", men åpner tidligst kl ti, og består stort sett av ulike cafétilbud. Kanskje den heller kunne hete "Lathallen", siden man slipper å tilberede maten selv?
Rett skal være rett, de har råvarer også, for oss tilberedningsglade. Mange skikkelig gode også, faktisk. Men relativt pricey, og stort sett ikke noe som man ikke kan få litt lengre opp i veien på Løkka, eller på Meny eller Ultra.
En liten fransk bod pekte seg ut som en av mine favoritter ganske kjapt, der hadde de blant annet flere oster jeg ikke har sett i andre spesialforretninger. Hit kommer jeg kanskje tilbake på shopping neste gang jeg forbereder ostefat.
Note to self: aldri dra til Mathallen på en lørdag igjen! I folkehavet blir du som en beklemt sjøkreps, og hvis du vil sette deg på en av de mange cafeene kan det hende du må slåss deg frem til en plass. Å skulle kunne kikke i ro og mak er det bare å gi opp i all trengselen, og med "lommetyvens mekka"-faktoren tatt i betraktning forsvinner siste fnugg av avslapning. Iallfall for meg.
Vi klarte til slutt å finne et bord, men da var det ikke vi som valgte stedet, men to ledige krakker som valgte oss. Så måtte vi pent spise ostefat, selv om det var den asiatiske tapasen som fristet mest denne testlørdagen.
Så: tror ikke egentlig Mathallen tilfører Oslo noe stort og viktig vi ikke hadde fra før. Men flere cafeer betyr flere sjanser til å finne nye favoritter. Klar, ferdig, test!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar