Troll på tur

Å rydde ut av dødsbo er en merkelig greie har jeg funnet ut... Det er trist og alt det der, og slitsomt, men på et absurd vis kan det også være ganske komisk. Det kommer helt sikkert an på den avdødes personlighet, forholdet til familien, og tusen andre ting.

For vår del er det altså snakk om en mann med stor sans for å gjøre et "kupp" på samvirkelaget, samtidig som man jo kan få bruk for de(n) gamle utgaven(e) og ikke kan kaste ting sånn helt uten videre. En ting var å ryddet huset - der fikk vi oss et og annet absurd øyeblikk. Men på hytta - der annensorteringen ofte havner for folk med mange ting - var det snakk om latterkuler...

Endelig får bandet til Snåsakokken en solid øljekk til øvingslokalet sitt...

 ... det var noe med blikket.

Honningbasert fluefangedings, anyone? Ikke?

Noen av tingene fikk en hard skjebne som vil dokumenteres snarlig her på bloggen, men i et øyeblikk av medlidenhet og nasjonalromantisk naturlykke, ble trollene omplassert istedet.

 

Hvem skjuler seg i lyngen? (Finn Willy)

Ingen skal anklages for diskriminering her i gården, så vi omplasserte også den skeive og "utseendemessig utfordrede" påskekyllingen...

Tenk bare: om tre måneder eller tre år, vil en eller annen intetanende turgåer plutselig skimte et troll. Hvis det fører til et halvt sekund der vedkommende lurer på om han/hun har klikka, er det definitivt verdt det!

Litt natur innimellom, og det som gjorde dagen for meg: fire elg som løp som gale rett foran meg. Det som ikke gjorde dagen var seff at kameraet valgte akkurat dette tidspunktet til å gå tomt for batteri... Vel vel, et enslig blinkskudd ble det jo på meg.

Det var noen fine ting på hytta også, altså (rent bortsett fra gjøkuret), og de fikk bli med hjem. Blant annet ble Handykaniita glad for en hel shitload med nyttig og unyttig verktøy! Der var det i det minste flaks at mannen mente han trengte minst fire av hver (på hytta), slik at alle arvinger følte seg vel ivaretatt. Yeah!