Konfirmasjonskos

Sesongen er over oss. Du ser det på de bunadskledde på bussholdeplassene i helgene, og på gratulasjonskortutvalget som står nærmest kassa i bokhandelen. Oh yes! Kidsa kaster seg inn i "de voksnes rekker". Vel... kanskje ikke akkurat, men det er i det minste ganske åpenbart at de hopper hodestups inn i den keitete fjortisalderen der alt skal finnes ut av, følelser handler om liv og død, og armene og beina ikke helt har den vante lengden. De er til å spise opp. Og litt irriterende innimellom. Denne gangen var det nevøens tur. Hurra hurra!

Selskapet ble holdt i heimen til konfirmanten, og det var vårlig pyntet blant annet med friske blader (mulig jeg stjeler den ideen ved anledning) og sommerlige småbuketter. Bordkortene var ulike bilder av konfirmanten ved siden av bilder av den som skulle sitte på plassen. Ikke alle bildene var like sjarmerende, men det var vel noe av sjarmen, om du skjønner hva jeg mener? Bladene var forøvrig ypperlige som "hvilested" for kniv og gaffel mellom retter.

Snåsakokken lagde maten (så mye som mulig på forhånd så han kunne spille gjest i selve selskapet), mens jeg hadde med meg det som bare kan kalles en shitload med makroner. De havnet i godt og sommerfriskt selskap mellom flere bærfylte kaker og den obligatoriske marsipankaka. Mmmmm. Talene underveis i måltidet var enten i form av musikalske innslag, eller forfriskende korte. Jeg likte konfirmantens. Den var omtrent slik: "Jeg vil takke alle for at dere kom. Det var skikkelig bra. Takk for presangene. Til lillesøster og småkusinene: dere er altfor små." Han klarer altså allerede å få sagt det viktigste på en konsis måte...

Det er noe med hår og meg. Jeg ender alltid opp med å flette håret på en liten jente eller tre i sånne selskaper. Det er egentlig ganske koselig. Det starter stort sett med et laaaangt, lengtende blikk bort på mitt hår. "Ooooh, du har langt hår!" "Oj, hvordan fikk du det til å se sånn ut?" - så er vi i gang. Denne gangen donerte jeg til og med bort min egen hårstrikk. Alt for en god sak. De skal tross alt tidlig krøkes - jeg er for at folk gjør seg mer flid med hvordan de tar seg ut.

Mellom fletter og konversasjon, er det stadig plass til mer kake, og flere makroner. Yummy! Har søt-detox-tid om dagen, men denne dagen var det kjærkommen unntakstilstand. Morgenen etter var det tilbake til havregrøten...

Det var virkelig umulig å forholde seg til været denne dagen. En vakker dag, men totalt ustabil. Plutselig regner det så alle blomstene faller fra trærne, så er det skinnende sol, før det drypper igjen. Typisk norsk sommerdag, altså. Digger det. Hadde seff gardert meg med gummistøvler og pensko, paraply, parasoll og solbriller. Ermeløs kjole, sjal og ullbolero. Check! Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige forberedelser!

Koselig selskap er koselig - men slitsomt, syns nå jeg. Svisj hjem til hula vår på Bjølsen og være litt stille og kose litt på pusene...

Hei skål for konfirmanten! Håper han husker på Snåsakokkens faste og eneste konfirmantråd: "ikke spis den gule snøen". En genial og treffsikker leveregel der.