Istid

Sommer er istid! Uansett vær, syns nå jeg, og er i full gang med å teste ut iskremmaskinen vi kjøpte for en stund siden. Det er så stas!

Det er sikkert flere enn meg som husker magien med hjemmelaget is fra oppveksten. Et vinterfenomen stort sett, på hytta, der eggedosis-og-krem-røra (oftest med masse sjokoladebiter, yummy!) ble begravet i en snøfonn i en kjele med salt rundt, markert med en skistav. Så ventet vi spent, alle barna. Og de voksne. Vi åpnet lokket, og var alltid litt overrasket over hvor mye det hadde hevet, og hvor fluffy isen var. Magisk. Hvis vi fikk dele en brus til var lykken komplett (målt i glassene med linjal, må vite!).

Iskremmaskinen føles også magisk, om enn ikke fullt så i pakt med naturen. Kjølskapsavkjølt røre går oppi fryseravkjølt iskremmaskin. Jeg trykker på "på". Rotorbladet går rundt og rundt. Via et softisaktig stadie blir isen stadig fastere, til rotorbladene til slutt sliter, og isen er ferdig. Perfekt konsistens. Og tid for prøvesmaking (kvalitetskontroll er viktig). Prøvekaniita til verket.

Første fløteisvariant ble kanel og stjerneanis. Mmmmm! Bakgrunnen for det er at jeg de siste årene på Øya-festivalen har fått helt kick på en kanel-is fra Isrosa. Økologisk bliss. Begynte å kjøpe den på Bondens Marked, den smaker så deilig til hermetiske plommer (også fra Bondens Marked), og til alt som har med rabarbra å gjøre...

Istedenfor å basere meg på eggedosis og vispet krem, prøvde jeg meg på en variant som varmebehandles, omtrent som om man skulle laget vaniljesaus (men med mye mindre egg). Etter litt research på nett fant jeg frem til et blandingsforhold jeg ville prøve meg på:

4,5 dl fløte

3 dl melk

3 eggeplommer

150 g sukker

en minidæsj salt

3 kanelstenger

2 ts kanel

5 stjerneanis

 

Fløte og melk varmes nesten til kokepunktet, og røres forsiktig inn i egg/sukker/salt (som er vispet til en slags litt tykk eggedosis på forhånd). Krydderet tilsettes, og blandingen varmes sakte opp under omrøring til den tykner (men ikke koker). Så får den avkjøle seg i romtemperatur, fremdeles med krydderet i. Blandingen siles før den avkjøles videre i kjøleskapet, minst 12 timer. Så er det bare å kjøre den i maskinen!

Neste variant ble en superenkel mangosorbet, rett og slett fordi jeg hadde dratt på meg en eske mango der alle begynte å bli i overkant modne samtidig...

I kjøleskapet hadde jeg også en flaske musserende vin (muscatel) som jeg uansett ikke får drukket opp. Jeg laget altså puré av fire pakistanske mango og avkjølte den i kjøleskap i 12 timer. Rett før jeg skulle lage isen, vispet jeg inn nok av vinen til at røra føltes passe i konsistensen og smakte bra, og hadde et lett ekstravagant skumlag på toppen. Svisj i maskinen, og vips: en supergod og enkel sorbet, uten tilsatt sukker eller styr! Yeah!

Så god var faktisk sorbeten at jeg tenkte at det må være en av de beste mangosorbetene jeg har smakt. Og mulighetene for å "utvide" oppskriften med andre smaker, er nærmest uendelige. Ooooh, man behøver ikke være synsk for å se at denne sommeren blir bra.

Iskremmaskin er ikke alt, det er viktig å huske på at barndommens magier tilgjengelig også i pinneis-form. Jeg fikk en idé her om dagen, da jeg skulle lage en "pinneis som barn vil like", nettopp til noen barn. Enklere blir det ikke: en pakke bringebærgelé lages etter anvisningen på pakken, og kjøles ned nok til at den ikke er glovarm men likevel ikke er i gang med å "geléfisere" seg. Helles oppi kaninformene, og avkjøles videre. Når de er ganske kjølige, settes de i frysen. Den ferdige isen har en utrolig moro konsistens. Det er liksom gelé, men ikke gelé. Is, men ikke is. Barneselskap on a stick!

Vi glemte å ta med ispinnene til barna når det først var dags, så jeg må dessverre spise dem opp selv. What a shame...