onsdag 7. mai 2014

Festlige tider - bursdagskakevraket




Jeppsann! NIB utfordrer igjen, denne gang er tema "Festlige tider" , og jommen sammenfalt det ikke ganske greit med at jeg uansett tenkte å vise dere litt fra bursdagen min. Skulle du sett! Mai er jo en eneste lang festlig tid, så det er greit å få tørrtrene litt i slutten av april.




Havregrøten på morgenen er hellig, selv på bursdag. Men litt ekstra pynt er på sin plass, så jeg fikk meg et 35-tall i lemoncurd og en moderat haug overraskende gode jordbær. En venninne hadde sendt en liten pakke i posten, der den lille stearinlyskaka fulgte med. Et koselig lyspunkt på morgenen. Snåsakokken sov lenge, så grøten ble en liten solo-feiring før bursdagstrening (som er kliss lik som vanlig trening, men det høres mye festligere ut, gjør det ikke?). Pakket opp noen pakker og leste noen kort - i min familie er det på morra'n det skjer!




Familien fikk seg et aldri så lite selskap -  barnebursdag style, yeah! Alt gikk litt utforbakke med maten denne dagen, se blant annet hva kaka holdt på med før jeg klarte å (sånn omtrentlig) redde den:




Fint å vise litt av blemmene også på bloggen, syns jeg. Merk de flotte flekkene som allerede har kommet seg på duken (når stua er full av gjester som skriker etter kake, er jeg ikke den som tyner bildestunden for lenge, og da blir bildene som de blir. Uformelle, men viser det som var der. Sånn røffli).




Vi kjørte pølsefest før kakene, det var da så vidt ikke Snåsakokken sved potetmosen (som han har laget 100 000 ganger - han er jo ikke kokk for ingenting). Da ostekaken (som han også har laget 100 000 ganger før) skled til alle kanter og måtte reddes den også, sto vi egentlig bare å lo av denne dagen der alt vi egentlig kan gjøre i blinde ikke funker. Jeg klarte med et nødskrik å ikke kælve geléen i vasken, vaniljesausen smakte konge, og makronene var supre.




Bløtkake-reddingen foregikk rett før gjestene kom, og når en av "konstellasjonene" ringte på fem minutter før avtalt tid (hallo? Hvem er klar fem minutter før? Her er tidsregimet nøye regulert, og hvert minutt teller), ble kaken varm mens vertinnen vertinne-multitasket, så den stakkars kaninen ble en stresskanin med smeltende ballonger og relativt ustabile omgivelser. Vi kaller den "rustikk". Rustikt er kult. Dessuten var smaken upåklagelig. Deilig med vaniljekrem blandet i kremen, og med banan, rørt blåbær og aprikoser inni.


Plenty med seigmenn og nonstop og annet snop er standard i bursdag. Og makroner har sneket seg inn på menyen etterhvert som jeg har fått kick på å bake dem. Stort sett alltid nye varianter, stakkars familie og venner må finne seg i prøvekaninlivet. Vellykkede kombinasjoner denne gangen, lager et eget innlegg på det tenker jeg.




Litt leking med maten og med bordpynten (en flekk på duken? Nei nei, det er bare Kanivar som tok kvelden etter at Kandreas var litt uforsiktig med brevåpner'n) er vi aldri for gamle for. Noen venner hjalp oss med å spise opp kakerestene, og en og annen seigmann:




Hvordan ser egentlig nonstop ut når man legger dem i et glass vann? Ganske pent, faktisk, men selve nonstopen ble litt traurig. Og skal vi være begeistret over fargespillet, eller bekymret for at vi faktisk spiser dette? Hem hem.




Kaniner, ass, med én gang vi snur ryggen til bare holder de på. Bortsett fra han lille uskyldige på sidelinjen, da... Eller så er han ikke så uskyldig som han ser ut til, men er i realiteten en ekte kikker?




Bursdagstiara av - et år til neste gang. I mellomtiden er det kun lov til å bruke de regulære tiaraene, selvsagt.


2 kommentarer:

  1. Oi oi, gratulerer, på kraftig etterskudd!
    (Men det er egentlig bare fint å fordele det litt utover?)
    (Schmy)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! :D Og, ja: fordeling er desidert best! Alt på én gang gjør jo at man bruker det opp... Godt å høre et pip fra deg forresten. Alt vel? :)

      Slett