Rubber Chicken Rider

Neimen! Hva er dette? Kan det være min aller første motorsykkel? Oooh yeah, det kan det!

Endelig endelig er Kaniita blitt ekte Rubber Chicken Rider! For den som tvilte, har jeg altså kalt sykkelen for Rubber Chicken. Det er egentlig et midlertidig navn (alle sykler har egennavn, nemlig, insisterer drevne Snåsakokken), men siden jeg vet godt hvordan de greiene der funker, er det bare å innse det først som sist: Rubber Chicken har kommet for å bli.

Dette er, igjen ifølge Snåsakokken, en ypperlig begynnersykkel. Lettkjørt, og lav nok til at jeg har god bakkekontakt når jeg setter ned beina.

Denne sommeren har jeg altså sykkellappen på hjernen. Den henger der fremme og glitrer fristende. Snåsakokken har kjørt i årevis, og jeg har elsket å være eksosrype, men det åpner seg straks flere muligheter med en gang vi kan kjøre hver vår sykkel. Langturer blir morsommere for begge når man kan kjøre aktivt. Hurra!

Etter å ha hatt noen kjøretimer der jeg har blitt kjent med sykkelen og putret litt rundt på Løkka, Torshov, Ullevål og slikt, kjørte jeg på motorveien (i 100, wheee!) for første gang denne uka. For en frihetsfølelse! Digger nærheten til naturen, til lukter, til alt som skjer rundt meg...

Hvis jeg står på teoriprøven til uka, meldes jeg opp til oppkjøring, så får vi se hvordan det går.  Spentspentspent! Denne sommeren havner altså interiør og leilighetsfiksing litt lengre ned på lista over ting jeg kommer til å bruke tid på. Mengdetrening på sykkel denne første sesongen blir viktig, sånn at jeg får så mye som mulig inn på autopilot. Så kommer det å være utendørs uten sykkel på en god andreplass. Men når regnet kommer, da stuller jeg rundt her hjemme, og da vet man aldri hva som kan skje...

Nå som jeg har lært alskens ting om mekaniske duppeditter, kan jeg jo informere om at min smashinge nye sykkel er ensylindret. Den sitter bak speilbildet av det kule bikerparet, og moser opp og ned som en annen bad-ass. Til å være en "jentesykkel", er det utrolig mange menn som syns den er kul. Du ser det på gliset etter at de har prøvekjørt den...

Idag skal jeg, klarert av kjørelæreren, prøvekjøre på min egen sykkel for første gang. Med intercom i hjelmen og vester med L på, skal vi kjøre på rad. Jeg først, og Snåsakokken bak, så han kan kritisere meg fritt. Eller gjøre som kjørelæreren (som behandler meg som en hund), og si "fliiiink jente!" hver gang jeg gjør noe riktig. Hurra!

Eneste muligheten jeg kan se for navnebytte på sykkelen er forøvrig at badeendene, som jeg jo har hatt et nært forhold til mye lengre enn gummikyllingene, hadde lagt ned veto. Da blir sykkelen hetende Rubber Duckie istedet. Følg med i neste episode for å finne ut hvor denne spennende utviklingen er på vei!