Serenity now

Jeg har alltid elsket Buddha-figurer, særlig de som har vært fine i tillegg til å være Buddha-figurer. Ifølge flere av mine venner som har vært mye i Asia, skal det visst være spesielt heldig å få en Buddha-figur i gave. Så jeg har i årevis gått og ventet og ventet. Forgjeves. Det er tydelig at mine venner uttrykker sin kjærlighet og sitt ønske om at jeg skal ha hell og lykke på andre (og ikke mindre verdifulle) vis.

Tiden var altså moden for å finne meg i at en Buddha i mitt hus kanskje ikke ville gjøre meg heldig eller lykkelig, men iallfall glad for å ha noe fint å se på. God nok grunn for meg!

Nå har det seg faktisk slik at jeg blir rolig og glad av Hr. Buddha, og ofte tar meg tid til å se lenge - i ulike typer lys og på forskjellige tider på døgnet. Selv når kattene prøver å velte ham mens de jakter en flue, sitter han der og ser stille fornøyd ut.

Dessuten er han genial som liten oppbevaringshjelper! Idag: Jelly Belly. Imorgen: Snåsakokkens briller. I går: et par øredobber...

Han glemte nesten å si det, men han er fra Indiska. Ingen bombe der, altså...