Brillefin bysommer

Det sier litt om tempoet denne sommeren at en av de desidert største happeningsene har vært at jeg har anskaffet hele to par nye briller. Ooooh, det føles på grensen til uanstendig, og i beste fall dekadent.

Men mine gamle tolv år gamle briller var nå så fulle av riper at jeg ikke hadde noe valg. Og med mye motorsykling på tapetet, dro jeg like godt frem vår venn Mr Mastercard, og kjøpte solbriller med styrke i samme slengen. Mitt første par noensinne.

Begge parene ser mye bedre ut på meg enn de gjør på denne litt androgyne og sjel-løse glassmodellen, altså. Jeg lover. Også liker jeg at de har samme Tim-Burton-aktige snurrekrøllen på siden. Den matcher treet på badet, og et veggteppe jeg har laget til kontoret mitt, og føles rett og slett veldig "meg".

Det å plukke ut brillen i sitt liv er jommen ikke peanøtter, og jeg prøvde meg gjennom to etasjer med briller før det sakte snevret seg inn til noen få realistiske feel-good-muligheter. Men det var disse jeg endte opp med å smile bredt med hver gang. De er ikke akkurat diskrete, de roper liksom at jeg går med BRILLER, men man kan jo like godt eie sin svaksynthet spør du meg...

Optikeren sa at de aldri hadde solgt denne innfatningen til noen før, men at den helt garantert bare ventet på at jeg skulle komme og prøve den og forelske meg. Og sånn ble det. Så nå ser jeg helt ripefritt og klart, i sol som regn! Jeg skvetter fortsatt litt når jeg ser meg i speilet, men smilet er kjapt på plass, og jeg kjenner at nå er det dette som er mitt brille-jeg. Mitt brillefine brille-jeg.