Ferie for ferieløse

Selv om jeg foretrekker å ta ferien på vinter'n, når det virkelig er deilig å slippe alt man har i hendene og stikke fra dette kalde kalde landet i noen uker, frister det jo alltids litt om sommeren også. Særlig siden alle andre ferierer både her og der, og stadig minner meg på det. Selv blomsterhandleren på hjørnet har stengt sjappa i en måneds tid...

Så: jeg tok meg til rette, og fikset den nest beste løsningen: internettferie! Både bloggen, Facebook, epost og nettavis har måttet vente, og all fritid har gått med til å skape øyeblikk som føles som ferie, selv om de nødvendigvis ikke har vært så lange av gangen. Yeah! Fake ferie er så mye bedre enn ingen ferie!

Norge har virkelig disket opp med en snaskesommer så langt i år! Yummy, det er nesten som da jeg var liten! For første gang på flere år har jeg tatt meg i å lengte etter et kaldt vindpust. Men selv på de klammeste dager har jeg sagt til meg selv, i min beste strenge inni-hodet-stemme, at jeg bare kan glemme å klage. Dette har jeg tross alt gledet meg til, og det er værsågod å nyte hver svetteperle på overleppa, selv om de resulterende fregnene gjør at det innimellom ser ut som jeg har bart/skjegg/smultring. Jadda.

Hem hem, liker jeg smør mon tro? Tror jammen det vipper i retning av Kviteseid etter gulskjæret å dømme? Ikke noe Bremykt her i gården, nei, hva ville Valdresslekta sagt?

Med hjelmen på og stygg, gul vest merket "L" putrer Kaniita rundt på motorsykkel, tett fulgt av Snåsakokken, som nå er gitt fullmakt til å kritisere kjøringen så mye han vil. Stort sett går det i snakk om hvor stygg den gule vesten er, og om hvor mye vi gleder oss til jeg har fått lappen så vi kan kjøre uten.

I noen helger har vi til og med hatt tid til å kjøre litt langt, men selv på småturer til stranda benytter vi sjansen til å mose inn enda noen minutter med mengdetrening. Jeg må innrømme at det er en litt deilig følelse (på den lett tabu, skadefro måten) å se alle de svette bilistene som kaver seg rundt på den overfylte parkeringsplassen ved Kalvøya, og så smette mellom dem og bort til sykkelparkeringen, ta sideveskene over skulderen og gå til sjøen som en happy cowgirl - hele tiden mens jeg hører parkeringsvaktene skrive i bakgrunnen...

 
"Jeg tror jeg må bade igjen, jeg!" Å måtte bade, istedenfor å bade med et hyl fordi det er et poeng å skulle bade, er ren luksus syns jeg. Det er liksom ikke noe alternativ med mindre man vil smelte. Er du heldig får du låne en oppblås-greie av jentene litt bortenfor, og kan ligge der ute og padle med beina.

Poenget med dette innlegget, som ble litt småskravl-ish, var kort og godt å ønske deg en god sommer, eller ferie, eller begge deler. Og å gi et lite pip, slik at du vet at bloggen ikke er nedlagt, og at jeg ikke er død, men at jeg rett og slett bare trengte å leke ferie. Yeah! Jeg pusler meg tidsnok tilbake til hverdagen, men i et bedagelig tempo. Det kan anbefales! Med en skål jordbær til.