Litt etter litt har skjenken i stua fått møblere seg, og jommen om
det ikke ser ut til at tingene har blitt enige om et tema!
Tilfeldigheter er knall - i det minste de gangene det funker. I
interiørverdenen kan stilen kanskje passere under "global chic"? Jeg
heller mot "random chic", eventuelt
"blir-det-chicere-nå-selvantenner-hele-skjenken".
Elefanten
bodde tidligere hos bestemor og bestefar, og ble heftig lekt med av
meg, Sisterooni og kusiner og fettere på det glade 80-tall. Elefantens
to giraffvenner fant seg hvert sitt lykkelige hjem de også. Aia aia ahaha!
Globusen
var egentlig et gavekort fra meg til Snåsakokken for noen år siden, men
fikk raskt nye arbeidsoppgaver, og trives tilsynelatende godt som nips.
Når jeg ser på den tenker jeg på en deilig rundtur i Sør-Spania som det
hele resulterte i til slutt, blant påskegale katolikker og store
mengder tapas...
Merk
den fine foreningen av afrikanske dyr med "fake savanne"-tre og den
flotte norske myrullen og norske høstepler. Eplene ligger i min
tippoldemors trebolle (den er strengt tatt min nå).
Maracasvarianten
er fra et eller annet land som ikke er Norge. Kjøpte den i Cape Town,
men det er ingen garanti for at den er derfra. Fin lyd i'n.
Terningen
husker jeg også fra jeg var liten. Den får symbolisere Las Vegas, selv
om den strengt tatt er britisk så vidt jeg husker.
Det
er egentlig ikke at skjenken er blitt så verdensvant som er viktigst,
men at den er full av minner. Gode minner med sånn super-8-filter på!
Kanskje jeg bare kaller det "nostalg-chic" og blir ferdig med det?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar