Interiørpause: en vellykket fisketur

Følelsen av "gratis" tid som oppstår idet en lenge planlagt event avlyses er litt rar syns jeg. Aller mest behagelig, og nesten ferieaktig. Tiden er liksom spadd ut av timeplanen, omverdenen har avskrevet deg som opptatt, det blir som å trykke på en pauseknapp...

Da familiens fiske-telt-tur denne helgen viste seg å ikke bli noe av var det ikke akkurat stemning for fiksing i leiligheten, jobbrelatert småplukk, nettavis eller støvsuging. Det hadde vi jo ikke fått gjort på fisketur likevel. Hallo!

Sisterooni og jeg endte til slutt opp med en rimelig godt balansert fisketurekvivalent om jeg skal si det selv (og det skal jeg jo). Den besto av: festival-fredag i Kollen, brunch med far og hans lite teltturvennlige rygg på lørdag formiddag, fulgt av halvårets slappeste søsterlørdag! Yeah!

Downton Abbey-maraton er ikke for sarte sjeler, det krever sin utholdende kvinne å ligge flatt i en sofa i alle timene det tar å pløye gjennom episode etter episode. Samtidig skal man spise uante mengder snask, og drive aktiv spa-virksomhet. Phui! En virkelig hard lørdag der. Så har vi til gjengjeld Østlandets mykeste føtter idag. Og happy ansiktshud. Hurra!

Dagen/natten endte, passende nok, med en lang diskusjon med en taxisjåfør rundt fordeler og ulemper ved agurkskiver på øynene mens man tar ansiktsmaske. Konklusjonen ble til slutt at han lot det passere at vi hadde sviktet på det estetiske og kulturelt forventede fordi det tross alt ville vært vanskelig å se på Downton Abbey samtidig. Fornuftig fyr.

...og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!