Banana Bliss: Det trommer på teltduken...

Takvinduer er egentlig ganske koselig i regnet. Med slikt øs-pøs-vær som det har vært i det siste, trommer det så kattene skvetter veggimellom, og jeg får instant teltstemning. Det er som om jeg er i speider'n igjen, trygg og varm inntil videre, det er kveld, men jeg vet at imorgen er soveposen søkkvåt, iallfall den biten som er nærmest kanten, for teltet er lettere pillråttent og ganske gammelt, og da hjelper det ikke at det er overtelt på. Iallfall ikke når det regner sidelengs. Men nå, på kvelden, er det ganske koselig, og vi spiller kort eller forteller spøkelseshistorier... Kanskje lager vi kakao.

Første drittvær-test er altså bestått for vår deilige leilighet. Hurra for innekos når det regner!

Ute holder parasollen stand, men føler seg nok litt pjusk.

Siden vi tross alt hadde et bord å innvie, var det egentlig selvsagt hva vi skulle ta oss til når vi først måtte være innendørs litt... Merkelig hvordan venner stort sett takker ja hvis man inviterer på sen lunsj med bobler og spesifiserer at de bør la bilen stå på tross av regnet? Hem hem.

Uten stoler improviserer vi. Vertskapet på krakker, gjester med ryggstøtte i kontorstol og klappstol.

Ingen fancy borddekking på en dag som dette, her slenges saker og ting på i løpet av få minutter. Men hva ser vi her? Tilfeldighetene ville at serviettene jeg fikk til bursdagen min var en perfekt match til brikker og bordstæsj! Oooooh! Happy nå.

Champagne gjør det lett å være happy med det aller meste, når jeg tenker etter.

Og når alt annet feiler, har vi pusekattene, som gjør så mye rart og ser så corny/søte/begge deler ut at det er umulig å ikke trekke på smilebåndet. Makrell pleier for eksempel å antaste gjester, og kalles "overgrepskatten". Gratis underholdning der, altså.