Jeg hadde nemlig svært liten tålmodighet med plaster-opplegget, og snek meg forsiktig tilbake til arbeid allerede onsdag morgen. På Prix fant jeg nemlig disse:
Mot slutten så det i tillegg ut som jeg hadde drept noen, eller i det minste tafset litt på noen som noen andre hadde drept. Litt autentisk CSI-følelse der, tenkte jeg. Med Tori Amos i bakgrunnen. Hun var enig, tror jeg.
Leit for hanskene, da, at jeg ikke trenger dem lenger. Og så holdbare var de riktignok ikke, for etter tre harde dagers arbeid hadde de fått et par små rifter (og der sluttet kondomkampanjen...).
En symbolsk handling, da, å kaste hanskene og si meg fornøyd med denne runden. Grisesliten og trøtt som en rødstrømpe, men å, så fornøyd! Og med en ganske tung Superwoman-fornemmelse! Det føles helt sprøtt å stå der inne på badet og se hva jeg har skapt (jeg mente Superwoman og ikke Gud, altså...). Nå er jeg glad jeg tok sjansen, og glad jeg fant ut at jeg var god på noe jeg aldri hadde prøvd. Alltid fint med noen backup-karrierer i bakhånd, det kommer godt med på en regnværsdag...
På tirsdag kommer siste rørleggeroppdrag i orden, og da erre show and tell! Gleder meg skikkeliginnmari til å dele det med dere! Og dere kan glede dere til at jeg endelig kan snakke om noe annet. Alle happy, altså.
Men først er det pakkeflyttevaskehelg. Hvile gjør vi i grava. Eventuelt til påske. God god supergod helg til deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar