Tribute to Teisen

Jeg bodde i min egen leilighet på Teisen i seks år. Nøklene fikk jeg ironisk nok på Frigjøringsdagen, hehe! Fra jeg våknet i tom leilighet på luftmadrass med vårlys strømmende inn og frihetsfølelse og forventning brusende i kroppen, har vennene mine, kattene og jeg ladet hver vegg med deilig, varm energi. Hva disse veggene ikke har sett, er ikke verdt å se (kanskje ikke helt sant, men nesten)!

 

Da jeg bestemte meg for å flytte for å bli samboer, var jeg veldig ferdig med området Teisen. Ikke akkurat verdens navle, jeg savnet en nabolagscafé, en butikk, og kanskje en park... Men selve leiligheten vil jeg huske som stedet jeg ble trygg på meg selv, rettet meg opp i ryggen og ikke rødmet hvis noen kalte meg Kvinne. Stedet der kreativitet fikk boble uhemmet, med eller uten rødvin og gitarspill. Klager fra naboer, kaker fra andre naboer, kranglenaboen vegg i vegg som jeg alltid syntes synd på, men lot meg irritere over likevel. Pensjonistene "mine", som nå må klare seg selv. De har bein i nesa, så det skulle nok gå fint...

Bildene er fra da jeg hadde visning før salget (noe må jeg ha gjort riktig, det gikk som skudd i ost). Syns litt synd på den, den ser så naken ut... Så ryddig tror jeg ikke jeg ville trivdes med å ha det. Ikke så rent heller, haha!

Kunsten i leiligheten ble til i løpet av en måneds tid med lite søvn og mye rødvin, parallellt med oppussing og interiørshopping. Min vakre venninne Anette er maleren, jeg var shopperen. Jeg er en habil shopper, både når det gjelder klær og interiør ;) Men ikke så flink som Anette er til å male.

 

Bye bye, Teisen, good bye! Takk og farvel :)