Heiteste dama i by'n

I serien "ull er gull", kan jeg jo vise dere mitt til nå hardeste skyts mot Kong Vinter. Når det er helt hvitt der ute og den kalde, sure vinden fyker, og sniker seg inn i alle kriker og kroker og kjøler deg helt inn til beinet - da liker jeg å være en knall rød (og veldig veldig varm) prikk i det hvite. Da lar jeg alle andre være igjen utenfor, og pakker meg fint inn i min lille glovarme boble, som altså er denne røde vinterkåpen. Mitt vintermestrings-mesterstykke.

Vi snakker altså dobbel ull med fôr, og en konstruksjon der hetten kan festes så den stenger alt surt vær helt ute. Briller-i-snøføyk-testen er passert. Vått-hår-testen bestått med glans og gullstjerne. Og ikke minst: hvis jeg trekker den godt ned, får jeg være helt i fred hvis jeg vil.

Denne kåpen er så varm at jeg fortsatt har litt å gå på, nemlig å ta på genser under og ekstra ullstilongs. Hah! Selv på de sureste dagene, har det til nå holdt fint med én "enhet" på overkroppen. Inne fra min lune hule ser jeg omtrent slik ut på verden:

Jeg ser ofte bort på dem med jakker som slutter rett under rumpa, eller (Gud forby) rett over rumpa, og skjønner ikke helt poenget med å ikke kjøre fotsidt når det nå engang er vinter og greier. Nå skal det sies at jeg nok har en over gjennomsnittet kald rumpe, men likevel...

Prikken over ullen er seff gode, varme, koselige votter! Mine gode venner er med gjennom vinteren, og sammen med det røde lyser de opp i et hvitt Oslo.

Prikken over prikken, er nok alle de lengtende blikkene jeg får fra barn rundt omkring. Og spontan latter på bussen (også fra de voksne). Tror nok det er en og annen misunnelig voksen der ute også, men de skjuler det bedre. Men med den røde kåpen er det ingen sperrer, og mange skulle ønske de hadde en like varm (og rød) kåpe - sånn er det å være den heiteste dama i by'n.

Veksel-eremitten er på vei ut av juleskallet

Godt nyttår, da dere! Litt sent, men i år som i fjor tok jeg meg en god og lang ferie både fra vinter'n og fra internett.

Tre uker i vakre Cadiz i Spania gjorde godt for en litt pjusk kropp. Også er det det litt pjuske hodet som alltid har vegring mot å "melde seg på" verden igjen, og kjenner at livet uten internett har vært så rolig og harmonisk at det tar minst et par uker etter hjemkomst før nesa stikkes forsiktig inn på Facebook, aviser og blogger jeg liker. Forsiktig, forsiktig...

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe! For med en så god og lang nettpause, er det klart at det er en hel haug med ting jeg brenner etter å dele med dere. Jippi! Men vær litt tålmodig, er du snill, mens jeg rister av meg rusten, tøyer knirkete tastaturfingre, og til slutt finner "grooven" min igjen her på bloggen.

2014 skal bli så bra! Å, SÅ bra det skal bli! Det skal sikkert bli litt kjipt også, det skulle tatt seg ut hvis det ikke ble det, men mye moro venter i svingene, og det er kjærlighet bak hvert tre.

Har du noen spennende planer på lur i år?