Helt sylta

Nei, jeg er ikke forkjøla. Jeg har bare fått meg nye syltetøy! Yeah! Så mye syltetøy og marmelade det går her i huset, både på brødskiva og i maten, kan vi ikke bare bruke hjemmelaget. Vi har andre ting å ta oss til også enn å stå på kjøkkenet og skumme av - selv om det egentlig er skikkelig koselig. Så du kan tro ansiktet mitt lyste opp da jeg så disse på flyplassen i Aalborg for et par uker siden! Oooooooh!

Hvem får ikke lyst til å prøve sjokolademarmelade med moreller, liksom? Det må jo være den definitive oppgradering av alle sjokoladepålegg... Eller blåbærmarmelade med lakris? For ikke å snakke om siciliansk sitronmarmelade... De vet seff hva de holder på med, disse danskene, for det er klart at "siciliansk" tilfører sitronene det lille ekstra som egentlig kanskje ikke er noe ekstra. For alt vi vet er sitronene i de vanlige sitronmarmeladene også fra Sicilia. Men, men. Fancy skal det være. Det er nå uansett smaken som er den endelige testen - en fin etikett rekker kun et lite stykke.

Jeg var klar som et egg for smakestund, og hadde fått noen kjeks av en jeg kjenner (de ser ut som vafler, men er sprø kjeks som er laget i vaffeljern). Alt i boks, altså, for en ettermiddagssnack. Men så kaster jeg et blikk bort på bordet, der Snåsakokken litt uvørent har satt kjeksen midlertidig...

Plutselig hadde jeg ikke så innmari lyst på likevel, gitt. Men det var tydelig at Makrell likte dem, så siden de uansett var "ute av leken" for oss, fikk hun kose seg litt med dem til hun gikk lei.

Nam nam, det var kjeksen sin, det. Marmeladene ble testet på back-up-smake-enheter, nemlig matmuffins. Mmmm! Alle levde opp til sine fancy navn, og var riktig superdupre. Men, til min store fornøyelse: ikke så superdupre som mitt eget rabarbrasyltetøy. Hah! Ta den, danske syltere!

(De siste muffinsene var forresten en høstlig braksuksess. Samme basisoppskrift som sist, men med raspet gulrot og eple, hakkede valnøtter, hakkede svisker og cottage cheese. Og bare 50 g sukker, men til gjengjeld både salt og pepper. Anbefales!)

Rädda isbiten, död eller levande!

Jadda. Vi har hatt diskusjoner tidligere, blant annet om hvorvidt det er mulig å "ut-pensjoniste" seg i interiøret. Og hva vil det egentlig si å ha et møblert hjem? For ikke å snakke om et overmøblert et? Jeg tror jeg har funnet det ypperste symbolet på "møblerthet", nemlig denne universal-klype-grabben.

Vi har faktisk hatt den siden før vi ble samboere. Eller, det vil si: Snåsakokken hadde den. Så ga han den i presang til meg i kurtiseperioden, fordi han følte den ville få et godt hjem hos meg, møblert som det var. Og det fikk den. Jeg fikk det for meg at hovedfunksjonen nok var "oliven-i-martinien-plukke-dings", eventuelt bringebærserverings-device. Men nå som den dukket opp igjen etter en sølvpusserunde, viser deg seg at den kanskje eeeegentlig er til å plukke isbiter til drinken med, og dermed er "the missing link" i baren - som nå altså kan sies å være komplett. Eventuelt over-komplett.

På bildene har jeg fått en cherrytomat til å spille isbit. I bakgrunnen skimtes en bit ny-utpakket farsarv, nemlig en super løper! Akkurat i den pensjoniststilen som vi, inhabilt nok, mener at sklir rett inn blant alt det nye og gamle vi har her hjemme.  

Min hovedassosiasjon til klype-delen er sånne søppelklyper som vi i min generasjon så på "Joppe" på barne-TV. Andre som husker ham? Han skulle iallfall reddes, for han hadde havnet i søpla på et vis. Et kosedyr, altså, som tilhørte en liten gutt. Jeg husker altså nesten ingenting av handlingsforløpet ellers, men har et klart bilde av søppel-grabben... Som så omtrent ut som en forvokst versjon av vårt nyttige universalredskap.

For å illustrere allsidigheten, ba jeg denne smellbongbongen spille bringebær. Se så godt grabben grabber rundt den. Jeg tror dette redskapet kan brukes til omtrent alt.

Ikke minst viste den seg å være et ypperlig sjekketriks. Vi snakker altså universal så det holder. Det er forresten mulig at det kun er et begrenset antall personer som lar seg sjarmere av slike, men det mangler jeg dessverre statistikk på. Hvor er den viktige statistikken når man trenger'n?

Happy Hobbit!

Ja, dere, da erre dags for gjettekonkurranse: hvilken høstlig hendelse sammenfaller stort sett med slippet av julemarsipan? (det var litt over to uker siden, slik for ordens skyld)...

Jepp! Du har rett: det sikreste nerde-høsttegn i verden, nemlig at billettene til årets nerdefilm legges ut for salg. Yeah! De ivrigste legger seg ut i kø omtrent akkurat samtidig som marsipanen legger seg på hyllene. I år: "Hobbiten: Smaugs Ødemark"!

Ringenes Herre, Star Wars, Harry Potter, Hobbiten... Stort sett er det premiere på ett eller annet rundt desember en gang. Jeg har alltid elsket Tolkien og fantasy generelt, og da først og fremst bøkene. Men med Peter Jacksons Ringenes Herre-filmatisering slapp jeg endelig skuldrene, lot film være film og "boka-er-best-innvendingene" ligge hjemme, og tillot meg å flyte inn i magien på lerretet.

Jeg må innrømme at karakterene fra filmene nå har blandet seg fint inn med hodets egenkonstruerte karakterbilder. Det er en fin blanding, altså, der filmkarakterene kanskje til og med står sterkest igjen. Men det får være greit. Det samme har skjedd med Harry Potter, og til og med Game of Thrones (selv om min Jaime fremdeles er hakket hvassere enn HBO sin).

Selv om jeg ikke lenger prioriterer å bruke ukesvis på å ligge i kø før billettslippene, er jeg ikke snauere enn at jeg i det minste piner meg opp i de sene nattetimer/grisetidlige morgentimer på slippdagen. Kostyme: check! Termos: check! Frokost: check! Klappstol: check! Ekstra og backup-ekstra ullundertøy: check! Soloppgang utenfor Colosseum: check!

Denne gang fikk jeg akkurat snauset til meg premierebilletter, woop woop! Det er ingen selvfølge, det var mange foran meg i køen. Så da tar jeg med meg mine nerdeste nerder, og trer inn i Hobbitens verden for andre gang. Får se nå, da, etterhvert som handlingen utspiller seg, om enda flere av "bokbildene" i hodet kuppes av Peter Jacksons tolkninger? Heldigvis for meg har han god smak. Hans dverger er blant annet adskillig mer attraktive enn mine... Og det var først etter den første Hobbit-filmen at jeg fikk øynene opp for Thranduils elg ("elk" på engelsk er vel strengt tatt heller en krysning av hjort og elg, men classy er den åkkesom).

Hele resten av året trives jeg med å være en mer diskret (yeah, right!) hverdagsnerd, og har ikke nødvendigvis kledd meg ut bare for at jeg syns kappe kan være praktisk innimellom. Men hallo: jeg har premierebilletter! Jejejejejeeeee!

<total nerdehumor> "I will diminish and go to Bjølsen, and remain Kaniita"</total nerdehumor>

Toalett på trykk

Jepp! Da har bloggen figurert i trykket blad for første gang! Ikke et stort interiørblad, oh no. Her erre fokus på renhold (nettopp, nettopp) og tips til heimen, så da Lilleborgs magasin Plusstid ønsket å gjøre en reportasje på det maritime toalettet, hang jeg i stroppen, tok pent imot goodiebag med nyttige rengjøringsprodukter og hygieneprodukter, og inviterte journalist og fotograf inn på kaffe.

Artikkelen finner du HER hvis du vil lese den, men det var ikke (iallfall ikke på Mac) flere enn ett bilde der, så hvis du er skikkelig hard-core-fan, spar du opp papirversjonen av bladet. Det er gratis å abonnere, via Lilleborgs nettside. Hvis du spør pent, får du sikkert ettersendt dette nummeret også (nr 3/2013).

Det er ikke hver dag noe så intimt som doen min brettes ut i blader. Heldigvis har jeg allerede brettet den ut på bloggen, og er dermed god og oppvarmet på "utbrettingsfronten". Og heldigvis er jeg anonym. Så intimt føles det uansett ikke, toalett eller ei. Det kan jo være at alle de blodtørstige haiene og piratene gjør at man alltid er i en viss beredskap, og ikke slapper nok av til at intime følelser slipper til?

En av de morsommere effektene av et slikt besøk, er seff at en profesjonell fotograf tar bilder som er mye bedre enn dem man tar selv. Med reflektorer og lamper, og kamerautstyr som koster mer enn dette toalettet iallfall (sikkert mer enn tre maritime toaletter, tipper jeg faktisk)... Så her følger et nytt bilderas, denne gang fra fotograf June Witsøe:

Fargene kommer litt bedre frem med skikkelig lys, syns du ikke? Og sikkert noe fancy etterredigering, tipper jeg. Kanskje på tide å lære meg Photoshop ordentlig? Jeg var den kløpper'n da Photoshop var på versjon seks-syv-ish, men versjon ti som jeg har nå (i tillegg på Mac og ikke PC, som jeg hadde i mine spede unge voksendager) er så forskjellig at jeg ikke skjønner opp og ned på noe som helst...

Innimellom glemmer jeg fremdeles at det er litt funky for en person som aldri har vært her å gå på do første gang... Vi må nok forvente et og annet latterbrøl langt inn i neste år, tenker jeg. 

Når jeg ser bildene nå, kommer jeg på at sist jeg tørket støv var rett før denne fotoshooten. Ups. Godt jeg er i det huslige hjørnet denne helgen. Da vet du hva jeg gjør ikveld for å si det sånn. Spørsmålet er om det er hyklersk å figurere i et blad med fokus på renhold, og til og med (med de beste intensjoner) motta renholdsprodukter fra samme blad, men prioritere tedrikking og pusekos? Hmmm...

Det så jo, ved nærmere ettersyn, såpass mye bedre ut med mer lys her inne at man kanskje fremover bør tenke på å gå på do med døra vidåpen for å slippe inn dagslys? Eller ikke? Selv om jeg ikke legger skjul på at utseendet virkelig var viktig da jeg pusset opp dette rommet, går funksjonalitet tross alt alltid først, og du skal få gå på do i fred. Lover *uten piratjugekors*.