Pip-pip i plenum i plenen

Det grønner seg til i parker og plener, og Kaniita vil leke. Det kvitrer over det hele, og Snåsakokken ler fortsatt av at jeg er på "pip-pip" og ikke "fugler". Han tror det er en del av Bærumsoppvekst-arven, det med at fugler i parken er pip-pip i plenen. I plenum. Hvem bryr seg, yre er de, og det smitter...

Pusene er også yre, og har begynt å følge med på nrks nye storsatsning (vel, iallfall medium-satsning): Piip Show. En fuglekasse innredet som bar, med masse små detaljer og greier. Nesten for godt til å være sant. I tillegg til direktesendingen, kan man klikke seg inn på utvalgte godøyeblikk, som da ekornet Espen tømte baren.

Dessuten har vi fått vennetips om filmen Happy Cat som er til salgs på iTunes. Foreløpig har pusene bare sett den spennende traileren, men lovende var den, og 79 kr må sies å være en god investering for hele filmen. Pip-piper er tema der også selvsagt, men både fisk og insektslyder var også med. Makrell forsøkte seg på å åpne MacBooken en god stund etter at snutten var over... Og leter bak skjermen etter insektet som jo må være der et sted. Så forvirret. Så gira.

For oss som ikke er hekta på skjerm-pip-pip-variantene er altså tiden kommet for å søke ut, ut, ut, og la den varme tekoppen innendørs leve sitt eget liv en stund. Men jeg må være streng mamma for meg selv, og huske på at jeg fortsatt må kle på meg når det er kaldt, og skifte når jeg er klam, og at lue er lurt i enda en liten stund.

Hear me roar

Å jadda! Grrrrrr! Endelig er drømmeryggsekken i hus, og jeg har testet den i friluft denne uka. Alle barns drøm, og noen voksnes. Treningsmotivasjonen får en ekstra boost med riktig sekk/bag, spør du meg!

Den gamle treningsbagen var motiverende og paljett-ish, den altså. Shiny og happy. Men et lite luksusproblem siden jeg trener mye, er at den har begynt å skrape opp ytterklærne mine. Og det skal også sies at jeg, selv om jeg bestemte meg for å være flink til å bytte skulder flere ganger om dagen, stort sett ender opp med høyre skulder som default bæreskulder, og rett og slett ikke er en venstreskuldret bag-bærer. Som vil si at ryggen begynner å si fra; "Dust, du vet at jeg må kompansere på en teit måte når du går sånn, men gjør det uansett! Skyld deg selv hvis jeg får varige skader!".

Så. Tigerrygggsekken har kommet for å bli, og har allerede blitt snikfotografert flere ganger av folk på bussen som ikke tror jeg legger merke til det, og som ikke gidder å spørre pent først. Jaja, dem om det. Jeg og min stripete venn kan ikke ta ansvar for andres folkeskikk, men vandrer uanfektede på vei til og fra dagens Elixia-filial. Kanskje jeg nå bør bytte navn til Tommy? Det kjennes allerede som om vi er et riktig godt team, og ryggen sier "jippi-kay-yeah!"

Vidunderet er selvsagt kjøpt på min alle tiders favoritt-sko-/veske-/øredobb-/stæsjbutikk: Irregular Choice. De har nettbutikk for den ivrige, eller du kan besøke dem for eksempel i London eller Paris (som er litt nærmere enn Hong Kong-filialen).

Leprechaun-muffins fra det ytre rom!

St. Patrick's Day nærmer seg altså med stormskritt. Om det betyr noe fra eller til for deg, og om du foretrekker øl på puben fremfor muffins i hjemmet er egentlig helt irrelevant. For helt uavhengig av den irske høytiden, er grønne muffins alltid en vinner. Jeg laget mine i to størrelser mest med tanke på "små grønne menn" fra verdensrommet, og ble egentlig ikke oppmerksom på min supre irske timing før Sisterooni tolket sin muffin. Hva du legger i din muffin er altså helt opp til deg. Grønn er'n uansett.

Det skjedde altså en kveld at jeg kikket inn i kjøleskapet, som jeg jo ofte gjør. Der sto restene av min supre hjemmelagede erte- og spinatsuppe fra dagen før (med hjemmelaget kraft, på svineknoke denne gang, og en skvett matfløte) og skrek "Muffins! Muffins!". Dessuten var det litt grønnsaker der, og skulle du sett om det ikke var en pakke fetaost også. Min omtrentlige fremgangsmåte var altså som følger...

Det tørre (blandes sammen):
6 dl assorterte grove melsorter inkludert havregryn
2 1/2 ts bakepulver
salt
pepper
hvitløk- og chili-blanding innkjøpt i det store utland (kikk i eget skap, kanskje du har noe du liker)
1 ss sukker
1/2 ts grønt konditorfargepulver

Det bløte:
4 egg 
50 g smeltet smør (avkjøl) med en splash honning i
2 dl (omtrent, tilsatte gradvis til røra fikk ønsket konsistens) erte- og spinatsuppe

Det grønnsak-ishe og annet i biter:
Raspet søtpotet
Stangselleri i bittesmå biter
Fennikel i bittesmå biter
Purre i bittesmå biter
1 pakke fetaost (den helt plaine firkantede uten olje eller annet kliss)  i så små terninger du klarer uten at den går i oppløsning.

Jeg hadde gulrot og andre moro bakegrønnsaker i kjøleskapet, men valgte dem bevisst bort denne gang pga fargen. Søtpotet er fine greier, den oppfører seg mer som gulrot enn som potet, og gjør seg godt i bakst. Størrelsen på grønnsaker er alltid litt variabel, men mendgden av rasp og biter ble omtrent 4 dl sammenlagt (osten kommer i tillegg). Når alle ingrediensene var klare, tilsatte jeg først egg i det tørre, og så smør. Så tilsatte jeg suppe gradvis til røra begynte å føles som muffinsrøre (den skal kunne bli med en skje opp i muffinsformen, men begynne å skli av på vei dit - skjønner?). Oppi med grønnsakene, og røre godt. Ost vendte jeg inn til slutt, den er en sart jævel den fetaosten.

Ovnen på 175 grader, og røra i smurte former. Denne gang brukte jeg det "vanlige" muffinsbrettet, og bestemte meg også for å innvie mini-muffin-brettet jeg kjøpte med meg hjem fra NY (de har det her også, men ikke fullt så rimelig som i junaiten). Steketiden på de store var i underkant av et kvarter, de små tok vel en 7-8 minutter så vidt jeg husker. Test uansett alltid med en pinne. Disse var moro å se på i ovnen, den fargen spretter liksom ut og i ansiktet på deg. Nå smiler jeg lett, det skal sies, men du skal være bra traust for å ikke smile du også med grønne muffins i ovnen. Og enda bedre: grønne muffins ute av ovnen. Mmmmm!

Perfekte som de er, som kuvertbrød til et måltid, eller med ost (for anledningen her hjemme var det kremost) og smilende egg...

*Leprechaun-hopp inn i våren*

No livnar det i lundar...

... no lauvast det - vel - på Bjølsen? Uansett: våren kommer, og jeg har kjøpt koppene som beviser det! Yeah!

TGR er tydeligvis stedet å være om dagen. Mange bladtematiserte godbiter der nå for oss tre-elskere, må jeg si. Også er det billig - perfekt for oss som nettopp har vært i NY, men faktisk trenger ting til heimen... Ikke noe problem å spise mer havregrøt og følge med på gode tilbud i butikken etter en uke med mer shopping enn vanlig (skal ikke mye til om dagen, siden "vanlig" betyr omtrent det samme som "ingenting"), men matchende kaffekopper - det er seff prioritert!

 

Kjenner du den oppløftende, liflige vårstemningen som bare stråler ut fra hver kopp? Den blir enda bedre med kaffe oppi, den følelsen - ta det fra en som har prøvd (og som sitter med en kopp foran seg as we speak/write).

Jeg kjøpte seks i "vanlig kaffe"- størrelse, og seks espressokopper. Bladene kommer i tre grønnyanser, så da plukket jeg seff to av hvert blad. Liker å blande dem. Neste nå må bli å drikke kaffe fra disse mens jeg har på meg "plant a tree - grow a smile"-trusa mi, og se om jeg begynner å sprette blader innen april...

Rommet der drømmer blir til...

...og går i knas, seff. Wake up and smell the coffee, liksom. Mmmmm, kaffe! Noen ganger er det ållreit. In the morning.

NIB utfordrer oss igjen, og denne gang handler det om soverom. Yeah! Det slo meg at jeg uansett ikke har vist frem soverommet her på bloggen på veldig lenge, så nye lesere får henge i stroppen og klargjøre seg for bilde-ekstravaganza. Og gamle lesere - vel, dere får henge i stroppen dere også.

Den runde sengen fikk være med fra min gamle leilighet. At jeg liker runde former bedre enn harde kanter er det ikke tvil om, men akkurat med sengen hadde jeg en ekstra baktanke også. Hvis Snåsakokken ikke er hjemme, er det nemlig ingen fasit i forhold til plass, og jeg kan ligge opp-ned-bort-frem med hodet akkurat der det passer. En håndfast måte å røske litt i gamle mønstre på. Stakkars senga begynner å dra på åra, vel og merke, og er i mykeste laget nå. Mulig jeg må bite i det sure eplet og prøve en firkantet seng om ikke så lenge...

All kunsten på veggene er forøvrig laget av gode venner. Alle malerier (i resten av leiligheten også) er malt av Anette, min superdupre "partner in crime and non-crime". Fotografier over den lille pensjonistkommoden fra vakre og talentfulle Inger, og silketrykkene over senga fra alle tiders crazy-kreative Trine (som jeg har skrevet om tidligere her). Det er straks mer personlig å ha vegger som er dekorert av venner, syns nå jeg, og tenker på dem hver gang jeg ser det fine de har laget.

Det finnes seff minimalt med tilbehør til en rund seng, så sengeteppet måtte jeg sy selv i mine glade dager på Teisen. Jeg kan innrømme at det gikk med noen symaskinnåler og at jeg kan ha bannet en gang eller to. Kanskje til og med tre. Teppet er enormt stort og uhåndterlig (tenk deg knappenåler rundt på hele greia, og meg oppi der, og hender som desperat forsøker å holde vekten av alt stoffet slik at det ikke strekker seg under symaskinen. Og en saks som skal komme til bak hele skiten. The pain!), men var verdt det til slutt. Og nei, dere andre med rund seng: jeg gjør det ikke igjen, selv om dere har både penger og sjokolade.

Til rund seng hører runde nattbord. Våre er fra IKEAs Stockholm-serie. Generelt er vel soverommet det mest IKEAfiserte rommet i heimen for vår del. Den lange og passe smale hylla/skap-tingen er også derfra. Perfekt for oss med skråtak og behov for mer oppbevaringsplass!

Selv om soverommet ikke er på "verstinglista" stæsjmessig her hjemme, kommer det frem at vi ikke har et minimalistisk hjem. For å si det mildt. Et velplassert skopar er det alltid plass til, sammen med andre nyttige og unyttige ting vi liker. I dette tilfellet er nok de fleste tingene ting jeg liker. Snåsakokken liker radioen, da.

 
Han liker forresten sparegrisen også. Den er nå full! Jippi-kay-yeah! På tide å tømme'n og finne på noe moro sammen. Idag matet vi endene sammen, men det var gratis, så det jeg mente var altså noe moro som koster spenn. Woop woop!

De tingene som ikke er fra IKEA er stort sett fra Indiska, som denne finfine knaggrekken. Den vakre grønne kommoden som jeg har eid i mange år er også derfra.

Stephen Fry ønsker meg god morgen på varierte, men alltid britisk-høflige vis. Det er fuglekvitter i bakgrunnen og greier, og han tiltaler meg "Madam" - slik skulle enhver vekking vært. For en BBC- og kostymedramajunkie som meg føles det helt naturlig (bortsett fra at å rives ut av søvnen av en vekkerklokke alltid er mest unaturlig).

Jommen snek vi ikke inn en TV med innebygd DVD-spiller også:

Skapene som henger hulter til bulter er et resultat av at jeg gikk litt bananas med Bestå-enheter fra IKEA. Symmetri er dølt. Dessuten fikk vi noen små ekstra nisjer ved å montere dem slik. Fortsatt husker jeg hvor tunge de var å løfte mens jeg skulle skru og sikte og whatnot samtidig. I anledning kvinnedagen (og alle andre dager, sånn egentlig) er det viktig å huske at man alltid er sterkere enn man tror hvis man bare gidder å prøve.