Discostemning og verdens styggeste lampe - samtidig...

Etter å ha pakket ut nok en blå IKEA-pose med stæsj fra den mye omtalte farsarva , viste det seg at vi hadde spart noe av det absolutt beste til slutt. Oh yeah... Det dreier seg altså om verdens styggeste lampe.

Et deilig helnorsk hyttetema med finfin grønn ruglete glassbakgrunn må jo få hvem som helst til å bli varm om hjertet? Merkelig nok ville ingen andre ha den, så det var jo flaks at jeg så den der blant alle de enda styggere tingene, og forbarmet meg over'n...

Det elektriske var så pill råttent som det kunne få blitt, så vi turte ikke plugge den i som den var. Så i en måneds tid har den stått mørk og uvirksom - omtrent som andre norske hytter, altså. Men så, igår, fant vi den bærbare discokula som løste alt. Som en ekstra funky måne over hyttemønet, får den det til å rykke i dansefoten hos noen og enhver. Det er nesten for bra. Lett hypnotisk, idet farger og rytmer stadig endrer seg, og vi blir som rådyr foran frontlykter.

Sammen med det lett nerdetematiserte andre interiøret i barhjørnet gled denne lampa rett inn. Muligens kvalifiserer vi etterhvert til "mest tacky Oslo-bar"? Eller, unnskyld: "elegante" mente jeg selvfølgelig.

Får du lyst til å danse hele natten? Å ja, det får du, like greit å innrømme det med en gang. Tipper svigerfar ville likt dette omtrent like godt som oss, eventuelt litt bedre. Det er noe med å oppbevare sin høyt skattede whiskysamling i verdige omgivelser...

 For å gi et bedre innblikk i totalopplevelsen forsøkte jeg meg på en liten videosnutt. Merk den flotte discorelevante lyden av gjøkuret som tikker taktfast i bakgrunnen. Woop woop!

 Catchy? 

Vintermørket blir aldri det samme her hjemme, det tror jeg vi kan påstå med én gang... Disco disco disco in the hytte!

Sweet dreams are made of cheese...

Jess! Ost er digg, det er det ikke tvil om, iallfall ikke blant oss som liker ost. Snåsakokken liker ikke ost i det hele tatt, med mindre den er smeltet, så her hjemme blir jeg oftest en ensom oste-mønsjer som ikke får delt opplevelsen. Innimellom er det helt kult å ha all osten for seg selv, altså, ikke misforstå, men det hender jo også at det er koselig å se ostegjenkjennelsen i øynene til et annet matvrak underveis.

Hvorfor ikke da kombinere mine ostedrømmer med drømmene til en som virkelig er tørst på ost? Hvem kan det være, da, tenker du kanskje, som kan ha enda våtere (eller "svettere", siden vi snakker ost) ostedrømmer enn oss generelle ostevrak?

En nybakt mamma, selvfølgelig! Tenk å ha holdt seg på matta i ni lange måneder, mens alle rundt deg fråtser i chèvre og blåmugg? Respect!

Det er min tanke at de fleste ferske foreldre etterhvert får nok søte bodyer, luer, leker og outfits. Men å diske opp med et realt ostemåltid, der du seff tar deg av alt det praktiske, inkludert ryddingen etterpå - det er pur omtanke for mor, spørr'u meg! Man kan jo alltids koste på seg en presang til babyen også, da. Pass bare på å frakte den på en sikker måte.

For anledningen fikk jeg anbefalt en upasteurisert kumelksost som har en helt flytende kjerne, og kommer i en slags bark-ring. Snåsakokken telte dager til den skulle forsvinne fra kjøleskapet vårt, for der luktet det virkelig pill råttent - det lovet altså supergodt for oste-opplevelsen...

Jeg laget en frisk spinatsalat (med blant annet lime, mango og avocado) for å balansere alt fettet litt, og serverte osten lunken med litt honning og hakkede pistasjnøtter. Og så var det bare å bytte på å være baby-hvisker mens vi to damer presterte å spise opp hele greia, kun avbrutt av ekte ostenytelsessukk og et par knirk fra baby.

Altså: dagens heite tips er ost (med serverings-fasiliteter) som presang etter fødsel. Yeah! Ost er superdigg! Men i akkurat dette tilfellet slås osten av opplevelsen av å ha blitt "tante". Jeg er allerede ganske sikker på at denne babyen er akkurat litt kulere enn alle andre babyer. Løøøv is in the air, altså. Cheese and babies, babies and cheese!

Snåsakokkens vinter

Da har det seg slik at Snåsakokken fikk med seg at jeg dokumenterte vinterstemningen til NIB-utfordringen. Han syns vi alle er litt femi i tilnærmingen, tror jeg, og syns det er viktig å vise det ekte, nære og utilslørte. Så plutselig sto han der, da, med en håndfull av det som symboliserer god vinterstemning i hans maskuline verden. Så da får han sitt eget bidrag denne gangen - og jeg vil bli påmint det for all fremtid hvis han skulle slumpe til å vinne.

Gamle lengdeløpsskøyter med like gammel lue er selvskrevne koseelementer for Snåsakokkens vinter. Han hater kulde like mye som meg, men når vinter'n nå først er her, liker han å bruke den til noe fornuftig. Den oransje lua hans er, som min kaninlue, kjøpt på tur til Praha. Det var en bikkjekald tur, og vi var desperate. Han syns selv den er fin (vanskelig å avgjøre hvor ironisk det er ment, men...), men jeg er ikke helt enig. Varm er den iallfall, det er udiskutabelt.

Pleddet mitt fikk allernådigst være med i hans bidrag, siden det er såpass varmt at han liker det selv om det ikke er grisestygt eller slitt (Han liker egentlig pene ting ganske godt også, altså, men praktisk nytte er alltid det viktigste).

Der jeg foretrekker hjemmebakst, te eller frukt, er Snåsakokkens lunsjer noe kjappere. Der i gården går det i kaffe fra "Bad Toro-koppen", og et par røde Prince. Det hender han spiser også, altså, men som jeg har vært inne på tidligere er han nok litt yrkesskadd, og ganske spiseforstyrret på sitt eget funky vis.

For å toppe det hele, ville Snåsakokken gjerne introdusere dere for hans favorittvintersko, som går under navnet "same-moon-bootsa". Say no more, say no more, blir litt tom for ord hver gang jeg ser dem egentlig...

Føl den gode stemningen... Føl den! Det enkle er ofte det beste, sier Snåsakokken.

Vinterstemning

Jepp! For to dager siden var det bare å innse det for min del. Jeg hadde glemt lua hjemme, og kjente at det skulle jeg virkelig ikke gjort. Overgangen fra "lue iblant" til "lue på hver dag for å unngå å dø" er altså overstått, og vinteren er herved offisiell. Brrrr!

NIB har utfordret oss igjen, denne gangen handler det om vinterstemning. For meg handler vinter og god stemning inne som ute om mange ting, men aller øverst på lista står "holde meg god og varm". Flaks for meg at jeg slumper til å eie alle pledds mor...

Mat og varm drikke trekker alltid stemningen opp på vinter'n syns nå jeg. Pukka-lageret holder nok en knapp måned til sånn som jeg bøtter nedpå om dagen (kjøpte 15 (!) pakker på salg for noen uker siden).

På dagen kommer vinterlyset tytende ned fra takvinduet, og da er denne plassen perfekt for putlete håndarbeid som broderi. Dessuten har jeg lenge planlagt å lære meg å hekle, så da er det en perfekt unnskyldning at det snart er mest behagelig å sitte inne under mitt store pledd!

Matmuffinseksperimentene har fortsatt i godt tempo, så som ekornet og bjørnen er Kaniita nå klar for vinter i sin lille hule, med frysen full av godsaker som bare trenger en kjapp oppvarming og en klatt kesam eller syltetøy. Yummy!

Når hovedmålet som sagt er å unngå å fryse, og i aller beste fall være behagelig varm, er det ingen hindring å bruke lue (og innimellom til og med votter. Ja, faktisk.) innendørs. Hvilken jeg liker best går i bølger, men i år som ifjor heller jeg mot kaninlua jeg kjøpte i Praha for mange år siden. Det er koselua si, det!

Pusene er alltid med, enten på fanget, eller midt oppi håndarbeider eller annet jeg holder på med, eller så ser du dem ikke, og da har de stort sett funnet seg et supert gjemmested de tror du ikke har oppdaget. Også lussssker de på deg...

Vottene er også fra Praha, og SÅ gode og varme! Det er ikke alle som risikerer at vottene flyr på hverandre mens du aner fred og ingen fare med hendene i fanget på bussen? Men jeg liker litt ekstra spenning  hverdagen.

God vinterstemning her på Bjølsen allerede, altså. Og bedre skal den bli!