søndag 28. juli 2013

Ferie for ferieløse



Selv om jeg foretrekker å ta ferien på vinter'n, når det virkelig er deilig å slippe alt man har i hendene og stikke fra dette kalde kalde landet i noen uker, frister det jo alltids litt om sommeren også. Særlig siden alle andre ferierer både her og der, og stadig minner meg på det. Selv blomsterhandleren på hjørnet har stengt sjappa i en måneds tid...


Så: jeg tok meg til rette, og fikset den nest beste løsningen: internettferie! Både bloggen, Facebook, epost og nettavis har måttet vente, og all fritid har gått med til å skape øyeblikk som føles som ferie, selv om de nødvendigvis ikke har vært så lange av gangen. Yeah! Fake ferie er mye bedre enn ingen ferie!




Norge har virkelig disket opp med en snaskesommer så langt i år! Yummy, det er nesten som da jeg var liten! For første gang på flere år har jeg tatt meg i å lengte etter et kaldt vindpust. Men selv på de klammeste dager har jeg sagt til meg selv, i min beste strenge inni-hodet-stemme, at jeg bare kan glemme å klage. Dette har jeg tross alt gledet meg til, og det er værsågod å nyte hver svetteperle på overleppa, selv om de resulterende fregnene gjør at det innimellom ser ut som jeg har bart/skjegg/smultring. Jadda.




Hem hem, liker jeg smør mon tro? Tror jammen det vipper i retning av Kviteseid etter gulskjæret å dømme? Ikke noe Bremykt her i gården, nei, hva ville Valdresslekta sagt?




Med hjelmen på og stygg, gul vest merket "L" putrer Kaniita rundt på motorsykkel, tett fulgt av Snåsakokken, som nå er gitt fullmakt til å kritisere kjøringen så mye han vil. Stort sett går det i snakk om hvor stygg den gule vesten er, og om hvor mye vi gleder oss til jeg har fått lappen så vi kan kjøre uten.




I noen helger har vi til og med hatt tid til å kjøre litt langt, men selv på småturer til stranda benytter vi sjansen til å mose inn enda noen minutter med mengdetrening. Jeg må innrømme at det er en litt deilig følelse (på den lett tabu, skadefro måten) å se alle de svette bilistene som kaver seg rundt på den overfylte parkeringsplassen ved Kalvøya, og så smette mellom dem og bort til sykkelparkeringen, ta sideveskene over skulderen og gå til sjøen som en happy cowgirl - hele tiden mens jeg hører parkeringsvaktene skrive i bakgrunnen...

 
"Jeg tror jeg må bade igjen, jeg!" Å måtte bade, istedenfor å bade med et hyl fordi det er et poeng å skulle bade, er ren luksus syns jeg. Det er liksom ikke noe alternativ med mindre man vil smelte. Er du heldig får du låne en oppblås-greie av jentene litt bortenfor, og kan ligge der ute og padle med beina.




Poenget med dette innlegget, som ble litt småskravl-ish, var kort og godt å ønske deg en god sommer, eller ferie, eller begge deler. Og å gi et lite pip, slik at du vet at bloggen ikke er nedlagt, og at jeg ikke er død, men at jeg rett og slett bare trengte å leke ferie. Yeah! Jeg pusler meg tidsnok tilbake til hverdagen, men i et bedagelig tempo. Det kan anbefales! Med en skål jordbær til.





tirsdag 9. juli 2013

Un parfait parfait?




Reisen mot den perfekte iskrem fortsetter! Yeah! Multer på tilbud er gull - eller iallfall orange. Jeg jobbet videre på oppskriften jeg egentlig var ganske fornøyd med da jeg laget kanel-/anisis. Forandringene jeg gjorde var at jeg la til en eggeplomme, og istedenfor krydderne brukte jeg en vaniljestang i fløtemelken (del i to og skrap ut frøene, og la hele stangen være oppi mens det varmes opp). Når røra var ferdigblandet, tilsatte jeg multe. Jeg ga først en halv liter multer et kjapt oppkok for seg selv. Så silte jeg dem rett oppi røra, og passet på å presse ut så mye jeg kunne med en skje. Det er, som i kanel-/anisoppskriften og alle andre oppskrifter på is (spesielt de der oppvarming er del av prosessen) viktig å kjøleskapsavkjøle blandingen før man putter den i iskremmaskinen!






Mmmmulteiiiiis! En iskald smak av multemyra i din egen stue. Yummy! En av de beste iskremene jeg har smakt, for å være kledelig beskjeden...

Sammen med krumkake er denne iskremen sikkert en killer variasjon til julemiddagen. Men foreløpig er den definert som sommersnask for min del, og er snart spist opp. Is er ferskvare, og noen må jo ta ansvar for å spise den i tide?


lørdag 6. juli 2013

Rubber Chicken Rider





Neimen! Hva er dette? Kan det være min aller første motorsykkel? Oooh yeah, det kan det!




Endelig endelig er Kaniita blitt ekte Rubber Chicken Rider! For den som tvilte, har jeg altså kalt sykkelen for Rubber Chicken. Det er egentlig et midlertidig navn (alle sykler har egennavn, nemlig, insisterer drevne Snåsakokken), men siden jeg vet godt hvordan de greiene der funker, er det bare å innse det først som sist: Rubber Chicken har kommet for å bli.


Dette er, igjen ifølge Snåsakokken, en ypperlig begynnersykkel. Lettkjørt, og lav nok til at jeg har god bakkekontakt når jeg setter ned beina.






Denne sommeren har jeg altså sykkellappen på hjernen. Den henger der fremme og glitrer fristende. Snåsakokken har kjørt i årevis, og jeg har elsket å være eksosrype, men det åpner seg straks flere muligheter med en gang vi kan kjøre hver vår sykkel. Langturer blir morsommere for begge når man kan kjøre aktivt. Hurra!






Etter å ha hatt noen kjøretimer der jeg har blitt kjent med sykkelen og putret litt rundt på Løkka, Torshov, Ullevål og slikt, kjørte jeg på motorveien (i 100, wheee!) for første gang denne uka. For en frihetsfølelse! Digger nærheten til naturen, til lukter, til alt som skjer rundt meg...






Hvis jeg står på teoriprøven til uka, meldes jeg opp til oppkjøring, så får vi se hvordan det går.  Spentspentspent! Denne sommeren havner altså interiør og leilighetsfiksing litt lengre ned på lista over ting jeg kommer til å bruke tid på. Mengdetrening på sykkel denne første sesongen blir viktig, sånn at jeg får så mye som mulig inn på autopilot. Så kommer det å være utendørs uten sykkel på en god andreplass. Men når regnet kommer, da stuller jeg rundt her hjemme, og da vet man aldri hva som kan skje...




Nå som jeg har lært alskens ting om mekaniske duppeditter, kan jeg jo informere om at min smashinge nye sykkel er ensylindret. Den sitter bak speilbildet av det kule bikerparet, og moser opp og ned som en annen bad-ass. Til å være en "jentesykkel", er det utrolig mange menn som syns den er kul. Du ser det på gliset etter at de har prøvekjørt den...





Idag skal jeg, klarert av kjørelæreren, prøvekjøre på min egen sykkel for første gang. Med intercom i hjelmen og vester med L på, skal vi kjøre på rad. Jeg først, og Snåsakokken bak, så han kan kritisere meg fritt. Eller gjøre som kjørelæreren (som behandler meg som en hund), og si "fliiiink jente!" hver gang jeg gjør noe riktig. Hurra!




Eneste muligheten jeg kan se for navnebytte på sykkelen er forøvrig at badeendene, som jeg jo har hatt et nært forhold til mye lengre enn gummikyllingene, hadde lagt ned veto. Da blir sykkelen hetende Rubber Duckie istedet. Følg med i neste episode for å finne ut hvor denne spennende utviklingen er på vei!

onsdag 3. juli 2013

Jeg er havren


Ok da, så består jeg kanskje ikke helt og holdent av havre riktig enda, men så mye havregrøt som jeg har spist siste halvåret, har nok kroppen nå en havreprosent på minst 4. Garantert.




Havregrøt er nødt til å være en av de desidert beste måltidene man kan få i seg før dagen er skikkelig i gang. Den ranker helt der oppe på frokostpallen, kun slått av kombinasjonen av egg, bacon og fyllesyke. Ikke så fotogen mat, det innrømmer jeg med én gang, men det vil ikke si at den ikke kan være mer spennende enn mange tenker. Derfor tenkte jeg å vise dere noen få av de variantene jeg innimellom lager. Hvis det gjør at én av dere lager én porsjon havregrøt mer enn det som ville falt dere naturlig, lener jeg meg tilbake og kjenner at jeg har gjort mitt for folkehelsa for en stund.




Variasjoner i havregrøten skjer på minst fem ulike nivåer.

- Frø/nøtter i tillegg til havregryn?
- Tilsetning av krydder eller søtningsmiddel som sukker eller honning (salt er default)?
- Tisetning av tørkede, ferske eller frosne bær/fruktbiter eller kokosmasse?
- Klatt med et eller annet oppå grøten etter koking? Eller kanskje noen bær?
- To milk or not to milk? For ikke å snakke om smør?

Endeløse muligheter for havregrøtparty, altså! Variér nok, og du blir "aldri" lei (iallfall ikke på et års tid). Garantert.




Hva man putter oppi er en typisk hva-har-jeg-i-kjøleskapet-og-skapet-beslutning. For eksempel er det en ypperlig måte å bruke opp lemon curd på. En liten klatt på ellers ganske plain grøt gjør den...vel...til å spise opp. Pistasjmelet som noen ganger blir til overs etter makronbaking passer faktisk så godt i grøt at jeg har begynt å male opp nøtter kun til grøtbruk nå i det siste. Og nå: nå er det jo tid for det beste av alt, nemlig jordbær! Oooo...




Til og med kattene digger havregrøt. Stort sett setter jeg min egen bolle med litt igjen i ned på gulvet, så får de snaske fra den. Men innimellom er det havreparty, og de får sin egen skål! Yeah! Havregrøt er det eneste de spiser samtidig istedenfor å kjøre "matvrakstafett", så det er nok ganske poppis.




Når kjøleskapet er tomt og skuffen skrapa, har jeg alltids noen frosne bær. De popper jeg rett i kjelen under koking, så får hele grøten skikkelig tøff farge. Blåbær og bjørnebær er frossenfavorittene her i heimen.


Multer har vært på tilbud på lokalbutikken i det siste, noe vi også merker i havregrøtverdenen... De er de eneste bærene jeg syns tipper over til å trenge bittelitt søt assistanse. Et dryss brunt sukker løser situasjonen. Lørdagsfrokost i boks!






Tips: et lite glass appelsinjuice sammen med grøten hjelper kroppen med å ta opp jernet i havren, så det blir enda sunnere! En kopp kaffe ved siden av hemmer visstnok jernopptaket, men hjelper så vidt jeg har opplevd på alt annet. Opp til deg der, altså. Frokostlivets tøffe prioriteringer...