Badeendene realiserer sitt fulle potensiale

Woop woop! Badeandsamlingen (eller skal jeg kalle den badeandansamlingen bare fordi det er så sjelden jeg får mulighet?) er en viktig del av interiøret på kontoret mitt. Selv om vi har en super vaskedame, er det litt i heftigste laget å kreve ukentlig støvtørking av samtlige ender. Ansvaret faller altså helt og holdent på meg. På høy tid da, at jeg tar med hele hurvebunten hjem til badekaret for en overmoden vask og litt moro!

38 liter badeender pluss en bag - det er jo noen. Litt sær måleenhet, kanskje, men du skjønner tegninga. Med de hjemmebaserte endene tipper jeg at vi lander på rundt 43 liter.

Vel oppi karet er det flere av dem som blir såpass slappe at de legger seg på siden. Til forveksling ser det hele lett postapokalyptisk ut. Det hjelper ikke på stemningen at to av endene kvekker i kontakt med vann og nekter å stanse. De kvekker i tillegg på skift og i litt forskjellig toneleie - mens alle flyter rolig og stille rundt. Absurd er kanskje ordet.

Etter en grundig vask tappes vannet ut igjen, før jeg fyller karet opp nok engang. Denne gang kun fordi det er gøy. Tenker på det som den todelingen jeg husker fra barndommen, der den fryktede hårvasken med vann i øyne, ører og nese og whatnot eksisterte side om side med yr lek med små plastfigurer og dopapir som ble papirgrøt som kunne selges til lutleie foreldre for 50 øre... Ikke heeelt sammenlignbart kanskje? Men jo, jeg tror badeendene nå gleder seg over at den harde gnukkevaskingen er over, og de kan kose seg og slappe av.

 Men det er jo ikke bare badeender som liker å leke! Plask, så fikk de selskap!

 *Plask! Plask! Plaskplaskplask! Plaskeplask! Iiiiiiih! Plask!*

Det er en skandale, jeg vet det, men dette er første gang badeendene gjester badekaret i leiligheten! Systemer skal gjennomgås, de rette omorganiseringer skal gjøres, lederne må beklage (og igjen forsikre oss om at de jo er opptatt av å være gode ledere og vil lede bedre nå som opplevelsen tydeligvis er at de ikke strakk til) - og så blir det nok ikke lenge til alle badeendene er på plass i karet igjen. Yeah!

Endene kommer fra så mange ulike steder at jeg mister litt oversikten innimellom. Et par av dem er arvet (farsarva til Snåsakokken) og beviste at gammel kvalitet utklasser nymotens fiksfakserier any day. Istedenfor å ha hull på undersiden og kantre som noen idioter, har de et lite hull i stjerten, og flyter dermed som stabile helter...

Selv om jeg prøver å være upartisk og generelt omsorgsfull, må jeg innrømme at jeg jo har mine favoritter. En hel del, altså. Mini-Dracula er en av de kuleste syns jeg. Sammen med Dracula-Dracula. Hver for seg er engelen og djevelen ålreite nok, men sammen...for et team! 

Mange av endene er presanger, blant annet denne søte dama. Folk som kjenner meg og har vært på kontoret, vet etterhvert hvilke ender jeg har, og plukker ofte med seg nye ender i utlandet eller fra loftet sitt. Noen få ganger får jeg en jeg allerede har, men stort sett har det beleilig nok vært snakk om nytteender som man ofte trenger to eller tre av. Helsepersonell, for eksempel. Alle doktorer liker å ha både to og tre sykesøstre i nærheten.

Den store anden spiller liksom en pappa-/Gud-/taxi-rolle. Han multitasker også som sparebøsse.

Når nå engang badeendene fikk vaska seg, ville slørhalen som bor her hjemme også oppi. Hvem er jeg til å nekte henne det?

Selv om de fleste endene etterhvert så litt slitne ut, må jeg si de kvekkende endene holdt ut helt til slutten. De stoppet aldri, men volumet gikk noe ned, så batteriene varer nok på ingen måte evig. Blessing in disguise.

Nå er fargene på badet ganske duse og organiske i utgangspunktet, så jeg må si jeg syns det gjorde seg med noen fargeklatter. Og de er jo bare på besøk, så den rolige spa-følelsen kommer tidsnok tilbake. Akkurat nå var jeg mest hypp på "spa møter Tusenfryd - på speed"-følelsen. Check!

Etter badet er det dags for tørking. Det er en omstendelig prosess å skvisje vannet ut av alle, men det må til. Og så rett på mykt håndkle og dryppe av seg over natten.

Når alle står stilt opp slik får jeg assosiasjoner til et politisk møte, et vekkelsesmøte eller noe slikt. Se dem for deg på Youngstorget eller Rådhusplassen. "Alt går and!" konkluderer Jens Stoltenand til stormende kvekking...

Pusene var skeptiske under hele badeseansen, sannsynligvis på grunn av kvekkingen, men sikkert også på grunn av den generelle happystemningen. Når ting hadde roet seg og kvekkingen stanset var det på tide å bli venner, slikke litt på og generelt vise hvem som er sjefen.

Litt av en helg for kontorendene! Det var som en miniferie. Deres første. Nå er de uthvilte og klare for nye harde uker på jobb. Akk! Eller skal vi si gakk?

  "Kva-kva-ra-kva-kva-kvaaa-kva-kva-kvaaaaa! Kva-kva-ra-kva-kvaaa-kvaa-kva-kva-kvaaaaa! Kva-kva-ra-kva-kva-kva-ra-kva-kvaaaa-kvaaaaaa-kvaaaaaaaa"

Eksperimentell kveld: pistasjnøttenes uante muligheter

Det var da min venninne Rakel (med denne flotte bloggen med vintage-/kles-/interiør-/mat-/hverdagstema.) skulle på sysøndag hos meg, at jeg tenkte at jeg jo kunne slå to fluer i en smekk. Jeg bestemte meg altså for å bruke henne, shamelessly and blamelessly, som prøvekaniin. Yeah! Det hender jeg tar litt av på kulinariske eksperimenter, og noen ganger er det gøyalt å teste på noen andre enn meg selv.

Så direkte til funnene fra sysøndagens eksperimenter:

Funn 1: Makroner kan lages uten mandler! Etter siste makronrunde, snuste jeg litt på pistasjnøtter, og bestemte meg for å prøve en røre der alle mandlene ble byttet ut med malt pistasj. Jeg var superspent på konsistensen spesielt, men det fungerte merkverdig godt. Røren ble litt tynnere enn med mandler, men ikke mye. Prøvekaniin-Rakel sa at hun ikke ville tenkt på det hvis hun ikke visste det, og at de definitivt fremdeles kunne kalles makroner. Kjempegode makroner, også. Gode nyheter for mandelallergikerne, dette.

Funn 2: sammen med pistasjsmaken, fungerer bringebærfyll best, tett fulgt av sitron. Sjokoladefyllet havnet på en sterk tredjeplass, det ble rett og slett litt heftig og lot ikke pistasjsmaken slippe skikkelig til. Fordelen med å lage en makronrunde tett opptil den forrige, er at ganache-restene i kjøleskapet fortsatt kan brukes, og man slipper å lage ny.

Funn 3: sellerirotpuré med banan kan fungere godt til lettsaltet torsk, men hvis bananen er for moden (som denne dagen), blir det litt i søteste laget. Dessuten blir konsistensen litt puddingaktig. Dagens minst vellykkede eksperiment, altså, men likevel ikke totalt mislykket. Resten av smakene var supre, og litt etter litt vokste kombinasjonen på oss, og et oppfølgingseksperiment må til etterhvert.

Funn 4: sitrussorbet var så godt at vi ikke klarte å tenke eller snakke lenger. Både prøvekaniin og eksperimentleder var totalt til stede i sorbetstunden. Søndagens definitive og uovertrufne vinner!

Jeg puttet oppi følgende: saft av fire sitroner og en appelsin, skall fra to sitroner og en appelsin (skrubb frukten først så du ikke får med sprøytemidler og andre ulumskheter), en håndfull hakket frisk oregano og basilikum, akasiehonning etter smak (= en hel del, sitroner er sure små jævler), og litt sukker.

Funn 5: Den nye roseformen fungerer ypperlig til gelé. Hjemmelaget vaniljesaus er fortsatt bedre enn kjøpesaus, vi trengte vel egentlig ikke noe eksperiment for å fastslå det. Denne sausen var heller ikke eksperimentell i formen, men den samme som jeg alltid lager. Fordi den funker.

Funn 6: Rakel er nå i full gang med å bli en habil syerske. "Frøken" var litt streng innimellom, men med nålene på riktig sted og en stødig hånd ble det ferdig innsydd vintagekjole til slutt. Neste prosjekt blir å sy bukse. Prøving (og litt feiling) er den beste lærer, så sånn sett er det jo fint å være en godkjent prøvekaniin?

Følg med i neste episode, da jeg skal sjekke om hasselnøtter og valnøtter er like makronvennlige som pistasj...

*superspent*