søndag 28. april 2013

Bursdag, yeah!






Tro det eller ei, men nå på lørdag fylte jeg altså 34 år. Bursdag er aldri feil, og man er aldri for gammel til å gjøre noe ut av det! Dagen bør, slik jeg ser det, starte med en drømmefrokost.




Tradisjonen fra da jeg var liten er egentlig kakefrokost, men i år ble det noe sunnere (som jo gjør at man heller kan spise mer kake utover dagen).




Pusene er i det selskapelige hjørnet. Tiara må til når det er bursdag for å oppnå en litt royal touch. Hvis man skal være "Queen of Fucking Everything" på noen dag i året, må det jo være på denne?




Makrell er selvutnevt dronning av koffertene, og av generell bagasje/emballasje.


Solen varmer for snille piker, og på dagen fikk Snåsakokken og jeg med oss en super fotoutstilling og lunsj på café.




(For anledningen holdt jeg meg til dagtidstiara, sånn for å ikke ta helt av).


Sånn i hverdagen gjør vi vårt aller ytterste for å holde oss unna Bjølsen Bakeri og de deilige kakene der, men på bursdag bør det være motsatt, og vi hoppet entusiastiske inn. De var seff utsolgt for marsipankake, men gulrotkaken er et habilt andrevalg. Saftig og god - kanskje en av byens beste?




Svisj, på med kveldstidstiaraen! Bursdag er ikke dagen for moderasjon, så hvis jeg har lyst på både ører, fjær, slør, eføy og fugler i tillegg til tiaraen er det ingen som kan si noe på det. Faktisk var det flere som ikke la merke til det engang...


Flotte venner troppet opp på Sagene Lunsjbar, til tapas og vin og fjas. Nok engang består nærmiljøet testen med glans! Og best av alt: når festen var over var det bare å la rotet stå, og tusle hjem på få minutter. Med presanger under armen! For bursdager handler jo bittelitt om det også?




Presangene er ikke så viktige nå som da vi var små - det at folk kommer innom er det desidert viktigste. Også mat, da, selvfølgelig! Men det skal sies at jeg setter pris på en velplassert overraskelse...


Mine venner kjenner meg så altfor godt (heldigvis for meg!), så det går stort sett i kjøkkenting eller andre matrelaterte ting, og da helst i glade farger. Ofte med kanintema, eller andre dyr med ører.




Smykker og bling er en annen klassiker jeg alltid blir glad for! Og nytt av året: en minispilledåse som spiller "Felicitations" når jeg skulle ønske det! Yeah!




Noen må finne seg i å bli cupcakeprøvekaniner etterhvert (og saftiskaniner, siden jeg faktisk nå endelig har nettopp det). Å nei, hvilken ubeleilighet!




Jeg fikk til og med et par ferdige muffins, siden en venninne kom direkte fra barnebursdag. Jeg tror jeg setter meg som mål å få til et like bra, eller bittelitt estetisk bedre, resultat. 




Jeg fikk også et tegnet hint om en presang som visstnok befinner seg i Tyskland for øyeblikket, og som jeg ikke aner hva er. Gjetningene ble flere utover kvelden, og alle forslagene var sannsynligvis like bak mål. Poenget er vel at det er moro å ha enda flere overraskelser å glede meg til fremover?

Dagen derpå (idag, altså) var som den skulle være. Slapp og fyllesyk nok til at jeg ville ha pizza og Cola istedenfor deilige tapasrester, men likevel ikke så slapp at jeg ikke orket å småstulle litt i leiligheten og føle meg litt "søndagsflink".




Kun et år til neste gang! Bring on those 35!

*tiara av*


fredag 26. april 2013

Noen tenker koffert, og det er ikke meg!

Det har vært stille på bloggen de siste dagene. Jeg tok nemlig med meg bakteriene og reiste til Girona i Spania for å besøke en av mine aller beste venninner.

Etter en hel dags reising (tog- og flybytter legger virkelig til reisetid!), kom jeg endelig hjem rundt midnatt igår. Deilig å komme hjem til leiligheten, til Snåsakokken, og til pusene. Og til bare gater! Jeg hoppet rett i badekaret og lot reise-ekkelpekkelet skylles ned i sluket, og sår rygg og flyfluffy mage varmes i glohett vann - med muy autentico spansk skinke på en liten asjett på badekarskanten. Yeah!

Pusene elsker reising. At jeg reiser, altså. Det involverer nemlig *ta-ta-raaaaah!* kofferter! Verdens mest yndede hvilested/lekeplass/klø-device.


(En fin mulighet til å vise litt rot på bloggen, også. Det ser ikke akkurat ut som Bo Bedre her mesteparten av tiden. Taxfreeposer og skittentøy skaper dessuten alltid god stemning!)




Innimellom tror man at de bare har ligget og sløvet. Men neida! De har byttet koffert, og så fortsatt å sløve videre.






Jeg får altså ikke pakket ut enda. Det er det samme som når det ligger en katt på meg og koser, og jeg eeegentlig må på do. Det er liksom ikke mulig å ødelegge øyeblikket. Ja, ja, jeg får vel pakket ut i løpet av uka.






Også skal jeg være litt huslig og kjøre på resten av vårrengjøringen her hjemme. Spiffe opp litt her og der.




Spania er et deilig sted, men å komme hjem og legge seg i rent sengetøy er på kanten til uslåelig...  Og på vei til jobb idag merket jeg meg alle veiarbeidsskiltene, og resonnerte meg frem til at det innen bare noen dager kommer til å være nyfeid! Og jeg kan ta på gullsko og promenere i Oslos gater. Lykke!




...men ingen lykke er så stor som en koffert, selvsagt.

mandag 15. april 2013

Operasjon Dagsverk


Her er formen fremdeles laber, og jeg må innrømme at jeg innimellom holder på å klikke. Rastløsheten etter en hel uke uten trening (for meg som er vant til å trene nesten hver dag) klør og kribler. TVen har mistet nyhetsverdien totalt, og jeg er ikke i form til å male noe skap eller sy. Men det vil ikke si at jeg har ligget heeelt på latsiden! Se bare her: igår pyntet jeg i stua med en av fuglene fra Rice! Siden påsken er over, trengs den ikke på påskekurven, og følte seg like uvirksom som meg.




I daybedbobla er fordelen med at TV er uinteressant at det ikke gjør noe å se vekk fra skjermen og multitaske litt. Snåsakokken, noen av hans kamerater og jeg har sakte men sikkert gått over fra finslepet bokmål til såkalt "pensjonist". Det er et språk som inneholder en hel del floskler som i begynnelsen er ironisk ment fra alles side, men som folk rundt etterhvert tror man mener alvorlig. En kjent pensjonistsetning som nok gjelder i hele landet er "Bare'n har helsa". Vi har, på grunn av Snåsakokkens brokete Nøtterøyske fortid, mange uttrykk som nok er mer lokale. "Sa're te' a, je!", "Ska'n gjørra da? Gå ledi'?" og "Det kan du si én gang te!" er klassikere vi bruker ofte (når noen bruker den siste, skal du seff gjenta det du nettopp sa).




"Ække no Tjømling som har skutt no' hval no'ngang" er en favoritt som vi begge lirer av oss jevnlig, og er et av flere uttrykk jeg nå ville brodere i en slags "pensjonistserie". De fleste av dem skal rammes pent inn og dekorere Snåsakokkens tøyserom, men akkurat dette er en presang. Handy-Kaniita hadde nemlig ikke hardcore-murbor selv, og det var Snåsakokkens kompis som kom oss til unnsetning. Så når han får boret tilbake, får han seg en innrammet overraskelse ved siden av.


Og, ja: han bruker også uttrykket jevnlig.

Og, ja: det er fremdeles synd på meg.

fredag 12. april 2013

Daybed-dager

Bakteriene har slått seg sammen, de utspekulerte jævlene, og inntatt halsen min. Og bihulene! Them bastards!

Ok, så har jeg ikke vært syk siden romjula (det telte ekstra siden jeg var på ferie, selvfølgelig), så det var kanskje min tur. Men likevel: åååååååå! Kjeeeeedeliiiig! Også er det vondt og teit og upraktisk.




Så her går dagene i sitt rare sykebobletempo mens jeg ligger på daybeden i Snåsakokkens varmeste genser (med høy hals og glidelås, mmm!). Han får den neppe tilbake før jeg er frisk. Har dessuten hørt at kjæresteklær er trendy?




Nå får jeg også uttelling for mine krafttak på kjøkkenet, og kan spise varmende supper dagen gjennom. Oksehale idag.


Flaks at jeg nettopp har stacket opp tebeholdningen her hjemme. Og, ja, da snakker vi genuin stack.


Det går noen kopper om dagen her nå, gitt. Godt jeg nettopp har vent meg til å drikke te uten sukker eller honning!




Nå som jeg virkelig har fått sjansen til å teste hvordan det er å ha TV-kanaler, må jeg bare si at jeg ikke er så innmari imponert, og er ganske lei allerede. Nivået ligger imidlertid omtrent akkurat der mitt nåværende bomullshue trives. Ukomplisert crap, mennesker som har det mye verre enn meg (selv nå som det tross alt vitterlig er synd på meg!), og ingenting som krever en tankemessig innsats. Feed....me!

Som velkomment avbrekk, småleker jeg med kattene, eller bare betrakter dem - god underholdning i seg selv.




Makrell har lenge lekt apportlek med en pinne, men nå har Melis begynt på jeg-er-egentlig-hund-kjøret også. Hun har forelsket seg i en ball, som hun maser på at vi skal leke med hele tiden. Makrell er fornøyd om dagen bare hun har en eske eller en pose, eller får leke papegøye på skulderen til Snåsakokken.




Rovdyret Melis titter frem. Stakkars den flua som forviller seg inn hit...




Og: nevnte jeg at det var synd på meg?

Å, så synd på! Aue!