Barbiebonanza

Det ække bare bare å være Barbie! Man må finne seg i å bli kledd opp i de sprøeste kreasjoner, og blir gredd uansett om man vil eller ikke. Enda verre: uten sprø kreasjoner, kan du risikere å ende opp naken. Og som alle vet: da ser du ganske teit ut, siden Barbie-underliv jo er ganske teite.

På Finn.no er Barbier faktisk kanskje den eneste leken som innimellom er priset helt ut i det blå. Ja, samlerne skal ha sitt, men 1600 kr for én dukke for eksempel? Jaktinstinktet våkner straks hos Kaniita, som vil kjøpe de rimelige Barbiene før noen andre tar dem først. Etter lang tids Barbietørke både på Finn og i bruktbutikkene, dukket det plutselig opp en annonse som ikke var helt avsindig priset, og Kaniita var på saken umiddelbart!

Etter at de var i hus, ble jeg sittende og kle av og på og gre og dille i over en time, nok engang til Snåsakokkens forlystelse. Merkelig hvordan det sitter i fingrene. Det forsvant liksom aldri. Lurer på om det kan brukes i en slags kvasiterapeutisk sammenheng? Jeg gikk iallfall inn i en merkelig avslappet og trivelig modus.

For deg som lurer: selv om det ikke ser sånn ut, har de siste innleggene med lett barnlig preg egentlig omhandlet interiør (siden det er det jeg nå engang har bestemt meg for å fokusere mest på her på bloggen). Det er bare ikke helt åpenbart på hvilken måte enda. Brikkene faller på plass snart, altså. Jeg kan røpe at også surfe-anden Anna er involvert, sammen med både kongefamilien og Jesus. Konspirasjonsteoretikere unite!

Dyriske tendenser

I serien "Kaniita går i barndommen og på Finn.no" kan vi presentere: surf and turf! Dyrene fra havet møter dyrene på land (utdødde, sådan, men hvem bryr seg?)! Mølje!

Foreløpig lever de i sånn passe vennskapelig sameksistens i stua. Man kan aldri vite med slike sultne krabater, da, de er store i kjeften for å si det slik...

Det kuleste er at dyrene var et kupp. Alle dyrene er ikke med på bildene engang, hele savanne-gjengen står blant annet småmisunnelige i posen sin ved spisebordet og lengter etter ære, berømmelse og paparazzivirksomhet. En shitload med dyr, inkludert praktisk pose med hank, kostet meg 100 kr til sammen. 100!

Når man henter leker hos Finn-folk, tar de det for gitt at man har barn. "Hvor gammel er sønnen din?", spør de. Kombinert med at mange er skravle-/selskapssyke, har jeg fra første stund løyet meg gjennom det, for enkelhets skyld. Så slipper jeg å forklare hvorfor jeg kjøper lekene, eller hvorfor jeg ikke har barn. Så for de som lurte: min sønn er i dette tilfellet (med dyrene altså) syv år gammel. Han liker dyr best, men ikke superheltfigurer (de ville jeg ikke kjøpe). Han liker naturprogrammer, og ønsker seg skilpadde...

Snåsakokken lo godt da jeg ble sittende og leke med dyrene etter å ha pakket dem ut. Det er ikke min feil at de inviterer til lek, altså. Jeg mener, dyr i ulike størrelser, med åpne munner med store tenner? Det lukter etegilde lang vei...

Om kun kort tid får du se hvor de ender opp, og om de ser lykkelige ut i sitt nye habitat. Yeah!

Noahs Mark

Nok engang kommer en arvet crappygjenstand til nytte. Et litt skrøpelig minivikingskip holdt på å gå i peisen da vi ryddet ut av hytta, men jeg hadde slikt å gjøre og slikt å føre, og vips fikk det nytt liv!

Men noen fingerdukker fra IKEA og en limpistol er den omgjort. Ledet av den karismatiske men humørsyke galleonsfigur, Noahs Mark, seiler dyreflokken inn i solnedgangen.

Ikke det at den egentlige funskjonen til skipet er skip akkurat nå. Kan du gjette hva nyskapningen skal brukes til?

 

Følg med i neste episode...

Pirates of the Bjølsibbian

Yarr!

Som sagt er jeg tilbake på Finn.no for fullt, med Snåsakokkens velsignelse (den står høyere i kurs enn pavens) og det hele. En kategori jeg naturlig nok aldri har brukt noe tid på tidligere er "Foreldre og barn". Men nå som jeg har en rekke udekkede behov som må dekkes (les: trenger materialer til prosjekt), fant jeg ut at man innenfor denne kategorien finner en finfin underkategori, nemlig "Leker". Yeah! Noen leker selges, noen gis bort, men ingenting er dyrt.

Heldigvis for meg trenger jeg både det ene og det andre, så jeg har belegg for å scrolle gjennom det hele. Hvem skulle trodd at jeg, som faktisk desperat trenger et sjørøverskip, finner nettopp et sjørøverskip, og det på første "runde"!?!

Skipet skal forestille The Black Pearl, skipet til vår piratsnasky venn Jack Sparrow. På bildet i annonsen så det ut som det var sånn passe lite. Type medium størrelse. Jeg som er oppvokst på det glade 80-tall er ikke vant til så store plastleker. Min kusine/venninne hadde Playmobil-sjørøverskipet, som hun vant i Donald, den snikeslasken, og det var som en våt drøm husker jeg...

Så da jeg ankom Lier i min snertne grønne bil, fikk jeg lett bakoversveis da jeg fikk se skipet i levende live. Det er stort. Iallfall gjennom øynene til en fra My Little Pony-generasjonen. Kjempestort. Altså 70 cm høyt og 86 cm langt. Wheeee! Også følger Jack og mannskapet med, som skikkelig forseggjorte figurer. Og en liten bonus: hvis man setter i batteri, lager kanonene lyd når man avfyrer dem! Du kan altså si at jeg ble ganske satt ut over å få dette store tekniske vidunderet for nesten ingen penger. Hadde jeg vært liten hadde jeg tisset på meg, så kanskje like greit jeg ikke er det.

Inntil videre må det stå i stua og vente tålmodig på deltagelse i prosjektet. Det verste er at både Snåsakokken og jeg syns det tar seg ganske bra ut der... Men slapp av, det skal videre til neste havn, så det kommer ikke til å se ut som et "de-har-ikke-barn-og-går-i-barndommen-selv-hjem" her... Jeg må innrømme at jeg blir gira og glad av å få slike flotte leker i hus, men jeg blir fremdeles mer gira av et fint par sko. Puh!

Ho ho ho og en flaske med rom! Eller whisky. Eller prosecco. Eller Liereple. Yarr!

Finn-frenzy

Jepp. Da er vi i gang igjen!

Finn.no har en fin, stor og varm fast plass i mitt innredningshjerte. Mye her i leiligheten har jeg kjørt rundt og hentet, mens jeg har lært nye veier og fått geografiske Oslo-brikker til å falle på plass i hodet (overraskende hvordan sammenhengen i denne byen fremdeles er lett gåtefull for meg), og møtt både hyggelige og rare folk i samme slengen. Selve jakten på de kule tingene, og kappløpet om å være den første som sender mail/sms, er selvfølgelig en del av fascinasjonen. Og til syvende og sist er det kult at begge parter kan oppleve at de har gjort et kupp prismessig.

Litt vemodig var det da at leiligheten egentlig var ganske ferdig innredet, og at jeg ikke hadde noen åpenbar grunn til å vanke på Finn.no. Men så *musikksnutt som ble spilt når man skulle bla i de gamle bok-kassettene* spør Snåsakokken meg om jeg ikke kan ta på meg et oppdrag...

Kokk som han er, har han siklet på det stygge storkjøkken-trillebordet som har stått på kjøkkenet. Det sto igjen etter de gamle eierne, og har vært brukt til å oppbevare diverse skrot. Så stygt var dette bordet at vi dekket over det med en stor duk. Og nå ville han altså gjerne ha det på jobben, og om ikke jeg vær så snill kunne følge med på Finn.no og se om jeg kunne finne et alternativt møbel?

MOAHAHAHAA! Snåsakokken har uten å vite det vekket et monster...

Etter mye styr og en bomtur der mannen faktisk hadde oppgitt feil mål til meg slik at vi reiste tomhendte og sure hjem igjen, fant jeg det perfekte kjøkkenmøbel for oss: et barskap! Vi har jo et lett barfokus her i leiligheten allerede, og dette er fullt av flotte utskjæringer og kule små rom. Oversiktlig og greit.

 

Mannen som solgte skapet hadde vokst opp med det, men hadde ikke plass. Han var glad for at det fikk et godt hjem (det syns nemlig på meg når jeg er glad for et møbel), og fortalte historien om hvordan hans fars grandonkel som var sjømann hadde sendt skapet hjem til Norge fra en av sine reiser i det fjerne østen.

 Men det stoppet ikke her... Som sagt er Finn-monsteret vekket, og siden jeg har et prosjekt på gang her nå (litt hemmelig enda, men oppdatering kommer) har jeg faktisk alibi og greier. Med en litt sær døgnrytme om dagen er jeg ofte først om beinet, og får tilslag på det ene og det andre. Yeah!

Oppdatering kommer, følg med i neste episode! Og et tips til dere som ikke har tenkt på det: Finn.no har også en egen "gis bort" side, som oftest er full av crap. Men innimellom legges det ut noe skikkelig fint. Det kan bli ditt hvis du gidder å hente det - hvis ikke jeg har vært der før deg, da.

Velkommen til vårt bibliotek!

Helt siden mine første turer til Praha, der favorittbaren raskt ble "Bar & Books", har jeg hatt en hemmelig drøm om en bibliotekbar. Denne baren var tre hakk mer classy enn de andre (skal egentlig ikke så mye til), og hadde et fantastisk utvalg whisky (ganske sjeldent på den tiden) og deilige cocktails. Og James Bond på TV-skjermer uten lyd, men med britisk tekst. Og bartendere i dress/bartenderinner i elegante draktkjoler og perlekjeder. Men nå drømmer jeg meg helt bort her og må komme tilbake til poenget.

Poenget var nemlig at nå som vi faktisk har en bar, var veien kort til å konvertere den til bibliotekbar! Yeah!

Både Snåsakokken og jeg er veldig glade i bøker. Men etter at Kindle kom, har den åpenbare plassbesparingsmuligheten gjort at det "harde" bokutvalget hos oss er forsvinnende lite. Vi har rett og slett ikke plass. Med tungt hjerte har vi kvittet oss med bøker som aldri vil bli lest fordi de er utkonkurrert av en elektrisk dippedutt. "Hvordan lager du en bibliotekbar uten bøker?", lurer du kanskje på?

Svaret er enkelt: sy gardiner med bokhylle-trykk! Heng dem opp oppunder skråtaket. Og voilà: instant happy whiskymiljø! Legg til en god lenestol med lett ørelapptendens for maksimal effekt.

So, please, oh please, we beg, we pray, go throw your TV set away, and in its place you can install, a lovely bookcase on the wall.  ~Roald Dahl

 

Vel... Vi gjorde faktisk det. Ikke kastet TVen, altså, men ga den bort. Han som fikk den ble hoppeglad. Og vi hadde ikke prioritert å henge den på veggen engang, og kjente at vi klarte oss godt uten.

Men så. Så snudde vi på flisa og på oss selv, og fikk kjørt den endelige spikeren i kista til Roald Dahl...

Moahaha! Biblitoekbaren var bare en avledningsmanøver! En decoy! Den beste måten å kamuflere en TV som jeg kunne komme på. Vi kjøpte oss en ny, stor og bra en. Den er smartere enn meg og smartere enn deg. Hvor smart finner vi ut den dagen vi gidder å koble til kanalene. Foreløpig har vi det viktigste koblet til, nemlig DVD-spiller med "shark tank"-plata i... Opphenget er fra Vogel, også ganske smart. Man kan dra hele greia ut og sidelengs og opp og ned, akkurat som på hotell.

Let the Day of the Daybed begin! Sofapoteter unite! Og jeg tar gjerne et glass whisky til den filmen, takk ;)