Lady D. Croquette på nye eventyr

Ikke bare interiør ble med fra hytterydding, hvem skulle tro at en gammel mann kunne huse en hel del fashion-funn? Skal ta noen bilder av morsomme skidresser, staute norske anorakker og gode gammeldagse ullgensere og -kofter senere, men som en liten smakebit kan dere jo kikke på en røver av en hatt! Den gjør seg også godt i interiøret.

Har eksperimentert med min nye kvinnelige Davy Crockett-karakter, Lady D. Croquette. Hun liker å ikle seg lua sammen med ellers superfeminine klær og lett intrikat hår. Bare for å skape maks kontrast. Crazy Croquette, liksom.

La Lady D. Croquette lede deg inn i gå-rett-inn-skapets verden, som har blitt fylt med klær, hatter, vesker, belter, sko og alskens stæsj siden sist...

Skal få tatt noen bilder fra flere vinkler inni skapet en dag, er nemlig veldig fornøyd med løsningen jeg til slutt kom opp med, og får mye bedre oversikt nå enn jeg noen gang har hatt! Har til og med tatt med meg tellekant-tradisjonen fra barndomshjemmet...

Hvis du har glemt hvordan det så ut før klærne var pakket ut, kan du friske opp hukommelsen her .

 Koselig? Det kommer seg. Og Lady D. Croquette følger med...

Puffig perfeksjon

Jeppsann! Jommen var det enda flere fine ting å ta med seg fra hytta! I dagens episode: møt den deilige, slitte, gamle puffen! Innsittet uten å være utsittet, slitt uten å være utslitt. Gadd ikke bytte ut fyllet engang (selv om det rykket lett i møllangsten). Her lever vi farlig.

Jeg liker alt ved den, egentlig. Fargene. Mønsteret. Størrelsen. Nå om høsten passer det at jeg får assosiasjoner til blader (ikke Canada). Nam nam kosepuff!

Som med alle andre møbler som kommer inn i heimen, gjelder puseregelen. Det vil si: kattene tester først, vi mennesker venter pent til slutt.

Cat approved! Får pusene flere alternative sovesteder nå, eksploderer vel snart de små hodene av beslutningskvaler? Bare de ikke definerer puffen som et klorested...

Pimp my Pumpkin!

Høst er suppetid for oss suppehuer, hurra! Når det er som surest ute, er det deilig å komme hjem til noe som varmer skikkelig fra innsiden. Som røsker i fisken, kan du si.

I disse snart-Halloween-tider er det gresskar over alt, og jeg syns de er så koselige og får superlyst på. Det er altså ingen vei utenom: jeg måtte lage en kembokjele med Kaniitas gresskarsuppe! Det er egentlig en grønnsaksuppe med mye rart oppi, der gresskar er æresgjest.

Ofte kan et glass rødvin være godt til matlagingen, men nå om dagen har jeg fått meg en ny favoritt, som kan høres litt prippen og på grensen til kvalmende sunn ut. Ta-raaa: rødbetjuice og Farris! 50/50 omtrent. Superfriskt, og fint når det er jobb dagen etter...

I suppa idag puttet jeg først hvitløk og løk som brunes i smør/olje i kjelen. Så heller jeg på kokende vann, og putter grønnsakene oppi fortløpende etterhvert som de er ferdig kuttet. Gulrot, potet, sellerirot, kålrot, fennikel, purre, og hedersgjesten Gresskaret. Litt sitronsaft, litt honning, litt kalvefond idag, og chili. Hadde ikke ingefær, men tror det hadde passet skikkelig godt inn, så det skal testes neste gang. Salt, pepper. Vannet dekker så vidt grønnsakene, alt koker til det er mørt og fint.

En boks kokosmelk hopper oppi rett før stavmikseren mikser det hele. Samtidig freser jeg biter av entrecôte, kantarell og stangselleri. Det er digg med en form for topping til suppe, syns jeg. Det er dekorativt og gir følelsen av "det lille ekstra", samtidig som man får litt tyggemotstand.

Så er det bare å dandere suppe og topping som best man kan...

Da vi var i bryllup i Riga i august var det nettopp en slik sur dag som det har vært mange av i Oslo denne uka, og vi søkte tilflukt på en middelaldercafé. Der fikk vi all maten i skikkelig godrustikk keramikk, og særlig suppebollene falt jeg pladask for (ja, jeg spiste nettopp gresskarsuppe). Etter å ha fått veibeskrivelse av servitøren, stakk vi og kjøpte oss akkurat mange nok til at håndbagasjen vår var sånn passe utfordret på hjemturen.

Lokket kan brukes til å servere brød i for dem som liker det, eller man kan putte sin favorittopping oppi. Samtidig holder suppa seg varm helt fram til servering. I bakgrunnen skimtes bolle med lokket vendt motsatt vei. Smart, ikke sant?

Keramikk fra Riga - i en egen liga! Også var det deilig suppe, nam nam. I tillegg til toppingen min, har jeg revet litt cheddar og tatt med Røros-rømme og ekstra hakket bladpersille... Også nok et glass av min nye yndlingsdrikk, selvfølgelig.

Bånn appetitt! Serveres på brett - av ekte sølvplett!

Duken på brettet er fra mine besteforeldre og har nettopp fullført sine obligatoriske anti-møll-uker i fryser'n. Brettet kjøpte jeg på Portobello Market for flere år siden, og det har hatt fast frokostservice siden.

 ...og det beste av alt når man lager en kjempekjele? Rester! Yeah! Jeg fryser ned og bruker det som lunsj og middag fremover. Vanligvis bruker jeg zip-lock-poser som jeg hamstrer i sikkerhetskontrollen på Gardermoen, men forrådet er snart slutt. Nok en grunn til å få seg ut på tur snart?

"Unnskyld, hva er klokka?"

"Jeg er neimen ikke sikker, for det regner ute." Lite problem der, for oss med... solur! Yeah!

I serien "jommen var det fine ting å ta med seg fra hytta også", kan jeg presentere:

Det er skikkelig tungt og solid, og jeg har seff en plan for det allerede. Et solur-prosjekt!

 Hva skal det brukes til tror du? Klokke har vi jo allerede i vårt ypperlige gjøkur...

Med hjelp av vår kroatiske sveiser-venn, og mine nyvunne elekriker-skills, skal jeg lage en vegglampe til å ha i stua! Med alle skråtakene er ikke taklamper aktuelt i dette rommet, og nå som mørketiden nærmer seg, er jeg klar for å pøse på med lyskilder. Har en god følelse på solur-lampe som konsept, det kjennes på en måte riktig. Et godt back-up-formål for et solur, siden det også har med lys (og skygge) å gjøre?

Gleder meg til å vise dere ferdig lampe, forhåpentligvis om noen få strakser!

Skrotnisser unite!

Etter at den mye omdiskuterte (iallfall her i heimen) søppelsorteringsordningen ble innført, har jakten på en funksjonell og ikke-grisestygg løsning vært i gang.

Lenge, da jeg bodde for meg selv på Teisen og var enerådende innkjøper og innredningsdiktator, var jeg overbevist om at Clas Ohlssons tredelte halvmåneformede system var en vinner. Denne søppelkassen ble kjøpt på Snåsakokken og min veldig romantiske toårsdag, som fellespresang fordi vi ikke fant noe annet vi heller ønsket oss den dagen (dette ikke lenge etter at jeg til bursdagen min blant annet fikk en oppvaskbørste i gave av samme mann. Vi, altså!).

Siden vi flyttet inn til Bjølsen, har Snåsakokken gjort det klart at han ikke ønsker seg den samme løsningen om igjen. Den var upraktisk, syns han. Jeg er ikke helt enig, spesielt etter å ha levd siden april uten noe system, og forholdt meg til spredte poser i ulik farge som henger og dingler fra diverse skap- og skuffhåndtak...

Men, jeg har holdt utkikk, og endelig endelig fant jeg noe som begge kan enes om at er grisesmart! Yeah! Granit var tydeligvis stedet for slikt. Sjekk bare disse:

Ekstra bonus: de hadde også Dymotang! Som jeg har lett etter lenge lenge! Skal prøve å ikke gå helt merke-bananas, men var nødt til å øve meg litt her syntes jeg.

Også koste jeg meg litt med sølvglitterlim. Det er jeg og barnehagebarna, føler jeg ofte. Hva syns du om pantestemningen? Fikk du lyst til å putte oppi flaska di? Nå gjenstår bare å se om Snåsakokkens Cola-forbruk går opp fordi han blir så pantehypp...

Pappbeholder på hjul (pappen nu til dags, altså, ser ikke så papp-ish ut alltid, spør du meg!) er også fra Granit. Både søppelbøtter og panteboks er cat approved, selv om de nok innimellom er vanskelige å forstå seg på for små puser med gode neser. Så mye rart å utforske, men så vanskelig å komme til for en skikkelig snus...

"Det føles så bra!"