*partytut*
Fredag var det Kaniitabursdag! Litt eldre, forhåpentligvis klokere, og enda litt bedre kjent med meg selv. Men først og fremst: bursdag! Yeah!
Så aller siste kursdag gikk noe lettere enn den kunne ha gjort. Varmet opp med kake til frokost (en overraskelse fra Stine, som også var stuck på kurs, stakkars. Litt gjensidig moralsk støtte kommer godt med, og har nok utgjort forskjellen på liv og død for oss to denne gangen. Og, nei, vi overdriver (nesten) ikke.)...
...og fulgte opp med rosévin etter lunsj, i sofistikerte omgivelser med taffelpianomann i bakgrunnen. Livlig? Brisen? Who can tell? Vi glemte iallfall kurset i noen deilige øyeblikk! Bortsett fra at vi mumset sjokolade som gale begge to, tror jeg ikke noen merket noe da vi kom tilbake.
Og så, få timer etter, var vi offisielt
ferdige med tullekjipekurset for evig og alltid. Lykke! Tok tid å få kontakt med følelsen, vi var nok i sjokk en stund...
Svisj, til puben for å feire med venner!
Selv om den beste presangen seff er å skravle og fjase med deilige folk, hjelper det jo litt med innpakkede presanger også...
Søte
Rakel hadde satt sammen tidenes overraskelsespakke, full av moro-fine-hurra-ting! Fargeglade greier til leiligheten, og småting jeg kan bruke når jeg syr og fikser. Koste meg med å gå gjennom det hele en gang til i dagslys! Her skal det henges opp og tas i bruk!
...tipper disse flotte tilskuddene til bling-garderoben kommer fra den fantastiske butikken
Helt Sort. Hurra for fine pynte-stæsje-greier! Og hurra for Stine som skjønner greia med greiene!
Ta-daaa! Sminkeavdelingen!
...og det mer romantiske hjørnet.
Og dette var bare et utvalg. Heldig'R'Us!
Og siden jeg ikke er snauere enn at jeg feirer hele helgen, har dagens litt labre kropp fått både "fyllesykepai med
alt"TM, kake
og en lang tur i sola i det nye nabolaget før det var dags for å rydde og ordne til søndagens familiefeiring. Endelig er våren, som jeg tror tok seg permisjon eller noe, tilbake for fullt igjen!
Jeg tror forresten ikke du har lyst til å gå på epleslang her i nærheten... Mulig et skikkelig bra plommetre er fristelsen som får meg til å ta sjansen, men inntil jeg finner det ut får gjerde og port stå i fred.
...sånn omtrentlig iallfall.
Pusene liker også at det er vår og bursdag. Én ny pose kan bety en halvtimes lekeprosjekt. Og da har vi ikke engang involvert esker eller gavebånd! Woh! Det lover for en deilig kattesøndag her på vårlige Bjølsen.
