Folksomhetsrekord i heimen

Idag har det vært som en liten maurtue i leiligheten. Lyden av flis-skjærer, sementblander, banking i taket på jakt etter... vel... tak. Liflige lyder i utålmodige og flytteklare ører. På et tidspunkt var det i tillegg til meg to bademenn, to glassmenn og to garderobemenn (vel, en var dame, men når firmaet heter "Garderobemannen" får hun skylde seg selv) der samtidig. Et sabla kaos mellom møbler som måtte flyttes hit og dit for at alle skulle få plass til å gjøre det de skulle. Love it!

Bilderas og -kalas:

Så, utpå dagen, fikk jeg streng beskjed fra Herr Badearbeidsleder: Må. Kjøpe. Lampe. Idag. Helst. Igår.

Ut på vift igjen for shoppingmonsteret, altså. Litt mindre lys(t)betont idag, selv om det var lampe som sto på handlelisten - oh, the pressure! ;) Det er nesten ikke til å tro hvor mye grusomt stygt som finnes innen baderomsbelysning! Det er liksom ikke et tema man blir opptatt av før man står der og leter og leter etter lampa i høystakken, og alle har ekle melkehvite skjermedingser eller gir assosiasjoner til sykehus og andre offentlige institusjoner...

På et tidspunkt så jeg den eneste lampa jeg faktisk hadde likt til da. Hopp og hurra! De i butikken fant etter mye om og men ut at utstillingsmodellen var den siste av et parti den nå pensjonerte tidligere butikkeieren hadde tatt inn fra en leverandør de seff ikke samarbeidet med lengre. Og en mer slarkete utstillingsmodell skal du lete etter en stund, så da var det ut igjen til den harde harde lampeshoppingverdenen.

Lampa skal forresten henge over speilet som henger over servanten - ellers er det takspoter som gjelder nu til dags. Resultatet av dagens strev ble denne:

Enkel, grei, passer inn med resten, og en av de billigste. Også en søt liten detalj med at den visstnok lyser litt oppover i tillegg til nedover. Ooooh, fancy. Fort oppi veska før jeg ombestemmer meg. Løp!

Dobbel tid = dobbel lønn?

Nja. Håndverkerstanden har ikke akkurat skuffet - i den forstand at vår venn fra Litauen gjør alt han kan for å bekrefte at alle håndverkerfordommene (som jeg så hardnakket hadde bestemt meg for å ikke å tro på) stemmer. Nå er jeg forbi stadiet der det har vært "interessant" å observere det hele, og over på å prøve å spille ut irritasjonen min på en fruktbar måte.

Imorgen er siste dag i februar. Nøyaktig én måned etter siste dag i januar. Som var "the absolute maximum latest deadline, yes yes". Interessant da, at han nå ønsker seg dobbelt betalt i forhold til kontrakten? Og har hatt tre uker på å redegjøre for hvorfor per mail, men latt være?

Hem hem. Imorgen kveld er det gjennomgang av arbeidet, og tilbakelevering av nøkler. Da får han se hva Kaniita er laget av (og det er ikke bomull, pudding eller softis)...

Heldigvis er det noen som holder skjema! Vårt kjære Team Bad henger i stroppen, og Glassmannen er foreløpig like tidlig ute som Postmann Pat. Imorgen skal han leke med trappen vår!

Snart snart snart nærmer det seg tid for Handy-Kaniita-innsats på badet! Håper jeg ikke blir smittet av håndverkerviruset selv, da, og begynner å komme for sent til avtaler og slikt. Kjenner at jeg gleder meg!

I ventetiden gjør jeg det jeg gjør best: shopper (ting vi trenger, altså, ikke impulsivt stæsj)! Hurra!

One badstu kømming øpp!

"Badstu". Fri tolkning: noe som, for enhver pris, bør stues inn på badet.

For oss startet det litt som en spøk, idet jeg var på de dypeste dyp av min badekar-resarch. I et av flere lange nedlastede pdf-dokumenter var det bilde av et slags glasskabinett. Det hadde tydeligvis skjedd mye i badstuverdenen siden jeg var liten og vi hadde en badstu i kjelleren som nesten aldri var i bruk fordi det tok 100 år å varme den opp.

Hem hem, tenkte jeg, og viste bildet til Snåsakokken med et litt sånt "vi-er-kanskje-badestormannsgale-men-det-finnes-mer-ekstreme-folk-der-ute"-blikk. Så skjedde det noe i den blikkvekslingen, og hem hem ble til hey hey. Vips var badstuhjørne et av de absolutte kravene da jeg i mitt første møte med Herr Bademann prøvde å forklare hvordan jeg ville ha det uten at han skulle le for høyt...

Siden servanten skal stå ved badstuveggen, må blandebatteriet bakes inn oppi det hele. Igjen glad for at noen vet hva de holder på med...

I det fine været tok vi oss en tur i vårt nye nabolag, og drømte oss bort i hvordan det vil bli å gå der og der og her, og hvordan det ser ut på våren, sommeren og høsten. Snøen smelter, hurra! La oss håpe den ikke kommer tilbake før i januar!

På vei forbi en barnehage fikk vi med oss dagens uventede kunstneriske innslag. Sollyset skinte fint gjennom tegningene, det kom ikke så godt fram på bildene.

 

Hva syns dere forresten om barnahagenavnet "Bjølsendumpa barnehage"? Det er nesten en god nok motivasjon til å få barn, bare for å kunne si at man har "dumpa" barna hver morgen. Men bare nesten.

Allerede i barnehagen begynner tydeligvis respekten for svenskene å skrante...

Grei skuring

Så: hva gjør man når man har altfor mye å holde på med, og tusen gjøremål som står i kø i forhold til flytting, oppussing, fiksing og ordning?

Fikser for noen andre i tillegg, selvfølgelig! ;)

Slik hadde det seg at jeg denne lørdagen endte opp med å skrubbe en stor terrasse fri for mose. Mose, ja, det vokser på planker også.

Jeg fikk gått i handyperson-klær neste hele dagen. I kontakt med min maskuline side, kan du si. Måtte kompensere på kvelden selv om jeg bare skulle henge med noen venner...

 Grønskekverk oppi en sånn som de bruker for å utrydde insekter i Donald. På et tidspunkt satte jeg meg på håndtaket uten å merke det, og inhalerte en hel del kverk. Garantert fri for grønske på innsiden nå, altså.

 The size of the thing! ...

Det ble veldig fint til slutt, og med sol i trynet hele dagen hadde jeg nok bare godt av en dags litt slitsomt arbeid - omtrent som 4 timer Elixia Power på rad, tenker jeg ;) Ups, tenkte ikke på å tøye etterpå...

Etter dette tenker jeg at "skrubbsulten" ikke er et begrep som stammer fra rovdyrverdenen likevel, men fra skrubbedager som dette. For jommen gikk jeg ikke på både en bensinstasjonsmell på vei hjem, og en kjøleskapssmell da jeg kom hjem! Vi hadde både potetstappe og ostekake, nemlig.

Også viste det seg at vi hadde nyvaskede klær, som hang rundt over alt. Tydelig at det også var gjort en innsats i heimen mens jeg var på skrubbern, yeah! Makrell kvalitetssikrer som vanlig den praktisk-talt-tomme skittentøyskurven:

 Der lå det en enslig godbit, nemlig en... *gisp!* trenings-t-skjorte! (de som må vaskes uten tøymykner og dermed ikke passer i de vanlige maskinene). Skikkelig lørdagsgodt her, altså - o lykke! Denne kan slikkes på helt til neste uke...

Har du en fin helg? :)

Rammsteins beste interiørtips

Ønsker god fredagskveld i stua med noen tilbakeblikk på den deilige deilige (eller dødsrå, som flere ville sagt) Rammsteinkonserten. Men la oss gjøre det interessant, og ta på oss interiørnerd-brillene...

Først og fremst tenker jeg de fleste vil si seg enige i at Rammstein er gode representanter for den såkalte industrielle stilen - "industrial chic", altså. Særlig er dette effektfullt når det gjelder belysning. Tenk gammel fabrikk, men med Rammstein kan du kanskje aller først tenke gammel slakterhall? Rust er fint, mye rust. Det er metall. Mettall, altså.

Tenk "global chic", og gå for bruk av flagg og symboler fra ulike land, gjerne i overdimensjonerte størrelser. More is more! Sammen med paljetter er du med én gang over på "global glam" - prøv deg frem og sett ditt eget preg!

Når vi først er i det nordiske hjørnet, må det presiseres at alle glimt av nordisk natur og dyreliv er hot hot hot i interiørverdenen om dagen. Hva med en ladning fjær, for eksempel?

Her i nord er det ikke tvil om at det kan være koselig med peis i de kalde vintermånedene. Men hva med deg som ikke har pipeløpet i orden? Rammstein vet råd. La deg inspirere av disse flotte løsningene for åpen flamme:

Kommer også i "New Year's Eve Style", alternativt "Sveiserens Drøm"! Spenstig...

Men obs obs: pass på så ikke belysningen blir for sterk. Riktig belysning kan gjøre hele forskjellen!

Tapet er fortsatt i vinden, gjerne stormønstret og med et organisk inntrykk. Tenk innsiden av en innvoll, eller kanskje et hjerte. Også her kan belysning gjøre hele forskjellen...

 
 Sterke farger liver opp i det kjedeligste hjem! Merk den flotte viften i industriell stil - god å ha på varme sommernetter, og tar nok ikke mer enn maks halve rommet i en vanlig OBOS-leilighet. Praktisk, altså.

Sist men ikke minst: selv om mange nok er ferdige med "shabby chic" nå, er det alltid plass til en engel til, så lenge det er den riktige. Tenk bare å ha denne hjemme hos deg selv - på soverommet, kanskje? ;)

...sist men ikke minst: alt interiør tar seg bedre ut med riktig taffelmusikk til! Tør jeg anbefale våre tyske venner?

Hehe, igår morges satt jeg nærmest oppå to tyske unge tyske menn på bussen og skjønte at jeg var miljøskadd da jeg syntes de ble mer og mer sexy etterhvert som de skravlet. Særlig da jeg snudde meg og så på dem, og de må ha vært 18-19 år... Ojsann. The power of Rammstein ;)

Flise-fornøyd, fnise-fornøyd

Moahaha! Digger det når jeg har rett. Det kommer til å bli akkurat like fint som jeg trodde:

Og tør jeg avsløre hva som skjer imorgen? Hmmm... Lite hint kommer her:

  Ikke rart heller at det blir kort innlegg her idag, så busy som vi har vært. Svisj rett etter jobb til Son for å hente siste bit av møll-lasset som hadde fått stå litt på overtid hos en snill far, så svisj til Bjølsen og bære bære bære opp alle etasjene. Stable stable stable, og så litt plastikkmagi fra Clas Ohlsson for å unngå det verste oppussingsstøvet. Slik, ja!

Så gjennomsvett ble jeg at jeg fikk oppleve nok en milepæl i Bjølsensammenheng: første toppløsøyeblikk i leiligheten. Yeah! Det er nesten så jeg bor der allerede...

Baaaa-de-karet til Kaniita, oh baby!

(for dere som ikke skjønte hvor overskriften stammer fra: Badekaret til Pelle)

Hahaha! Idag var jeg på vei opp i leiligheten for å introdusere min siste sydukke, Sophie Rockefeller, for sitt nye hjem. Og allerede i trappa møtte vi denne hyggelige gjengen:

Det var ikke lite banning involvert, kan jeg fortelle! Lærte ingen nye ord, men fikk en fin repetisjon av en del klassikere. Karet gikk så vidt forbi alle små hjørner og takutspring i trappegangen. Phui!

Inne på badet ser det nå slik ut mens Esben er i gang med å smøre på membran (smøremembran, altså, resonnerte Einstein seg frem til underveis):

Fikk også høre idag at min bekymring rundt den skrøpelige veggen hadde vist seg å stemme. Ikke bare hadde den vært tynn, men pill råtten av fukt fra det gamle badet... Men nå er den ren og tørr og foresterket og fin. Og jeg ble ekstra glad for at vi bestemte oss for å rive ut hele greia og gjøre alt skikkelig!

Til slutt kom badekaret i hus. Man får et godt inntrykk av størrelsen når man ser det ved siden av ting som en komfyr i standard størrelse...

Her blir det plass til både en og to og tre og fire, med tilhørende proseccoglass!

Stakkarene hadde også brukt dagen på å bære opp store mengder flis. Tror ikke de trenger ekstra styrketrening idag for å si det sånn!